Apostlenes gjerninger 18:15
Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
Men når det gjelder ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.
Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men er det et stridsspørsmål om ord og navn og om deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer over slikt.
Men hvis det gjelder ord og navn og deres lov, så ser dere til det; for jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men dersom det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så se selv til det! Jeg ønsker ikke å være dommer over disse ting."
Men hvis det er spørsmål om ord og navn, og deres lov, så døm selv; for jeg vil ikke være dommer i slike saker.'
men når det gjelder spørsmål om lære og navn og deres egen lov, må dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer over slike ting."
Men hvis det gjelder spørsmål om ord og navn og deres lov, så ordne dere det selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.
Men når det nå er spørsmål om læren og navn og deres egen lov, får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres egen lov, må dere ta det opp selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.'
Men hvis det kun gjelder spørsmål om ord, navn og deres lov, så ta selv hånd om det, for jeg vil ikke dømme i slike saker.»
Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men hvis det er spørsmål om ord, navn eller deres lov, får dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike ting.'
'But if this is about questions of words, names, and your own law, see to it yourselves. I do not wish to be a judge of such matters.'
Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så får dere selv ta hånd om det. Jeg vil ikke være dommer over slike ting.»
men er det Spørgsmaal om en Lære og Navne og om den Lov, som I have, da seer selv til; thi jeg vil ikke være Dommer over disse Ting.
But if it be a question of words and names, and of your law, look ye to it; for I will be no judge of such matters.
Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, må dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
But if it is a question of words and names and your own law, see to it yourselves; for I do not want to be a judge of such matters.'
But if it be a question of words and names, and of your law, look ye to it; for I will be no judge of such matters.
men når det gjelder spørsmål om ord og navn og deres egen lov, får dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men hvis dette er spørsmål om ord og navn og deres lov, får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker."
Men hvis det dreier seg om ord og navn og deres egen lov, skal dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike saker.»
men siden det dreier seg om ord, navn og deres egen lov, ta dere av det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
but yf it be a question of wordes or of names or of youre lawe loke ye to it youre selves. For I wilbe no iudge in soche maters
but yf it be a question of wordes, and of names, and of ye lawe amoge you, loke ye to it youre selues, I thinke not to be iudge there ouer.
But if it bee a question of woordes, and names, and of your Lawe, looke yee to it your selues: for I will be no iudge of those things.
But yf it be a question of wordes and names, or of your lawe, loke ye to it your selues: for I wyll be no iudge of such matters.
But if it be a question of words and names, and [of] your law, look ye [to it]; for I will be no judge of such [matters].
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves. For I don't want to be a judge of these matters."
but if it is a question concerning words and names, and of your law, look ye yourselves `to it', for a judge of these things I do not wish to be,'
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves; I am not minded to be a judge of these matters.
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves; I am not minded to be a judge of these matters.
But if it is a question of words or names or of your law, see to it yourselves; I will not be a judge of such things.
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves. For I don't want to be a judge of these matters."
but since it concerns points of disagreement about words and names and your own law, settle it yourselves. I will not be a judge of these things!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Så ble han der ett år og seks måneder og underviste blant dem Guds ord.
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.
14Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det dreid seg om et lovbrudd eller en alvorlig forbrytelse, dere jøder, da ville det vært rimelig at jeg tok imot klagen deres.
16Så jaget han dem bort fra dommersetet.
17Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
36Siden dette er uomtvistelig, må dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
38Hvis nå Demetrios og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, så blir det holdt rettsmøter, og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.
39Men hvis det gjelder andre saker dere søker svar på, skal det bli avgjort i en lovlig forsamling.
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
21«og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss, som er romere, å ta imot eller følge.»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
1Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å få den avgjort hos de urettferdige og ikke hos de hellige?
5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
4Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
5Dette sier jeg for å gjøre dere skamfulle. Finnes det virkelig ikke én eneste vis blant dere, ikke én som kan avgjøre mellom bror og bror?
57Og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
31Pilatus sa da til dem: Ta ham dere og døm ham etter deres egen lov! Jødene sa til ham: Det er ikke tillatt for oss å ta livet av noen.
8og han befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å forhøre ham selv kan du finne ut alt dette som vi anklager ham for.
6Han sa til dommerne: Se nøye etter hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren; han er med dere i enhver rettssak.
12Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
3særlig fordi du kjenner godt til alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
14Men han svarte: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifter over dere?
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
3Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.