1 Korinterbrev 6:4
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Om dere da har rettssaker om ting som angår dette livet, setter dere da dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å få den avgjort hos de urettferdige og ikke hos de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til de minste rettssaker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som hører dette livet til!
5Dette sier jeg for å gjøre dere skamfulle. Finnes det virkelig ikke én eneste vis blant dere, ikke én som kan avgjøre mellom bror og bror?
6I stedet går bror til rette med bror, og det for ikke-troende!
7Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frarøve?
8Nei, dere gjør urett og frarøver – og det overfor brødre.
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som også vil føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes råd. Da skal hver og en få sin ros fra Gud.
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
31Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3og dere legger merke til ham som bærer de fine klærne og sier: Sett deg her på en god plass!, men til den fattige sier: Du, stå der borte — eller sett deg her ved føttene mine,
4har dere ikke da skapt skiller hos dere selv og blitt dommere med onde tanker?
12Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
13Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få den onde bort fra dere!
11Baktal ikke hverandre, søsken. Den som baktaler et søsken eller dømmer sitt søsken, baktaler loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som gjør etter loven, men en dommer.
12Én er lovgiver og dommer, han som kan frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
6Han sa til dommerne: Se nøye etter hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren; han er med dere i enhver rettssak.
1Når det oppstår en rettstvist mellom menn og de går fram for retten, skal dommerne dømme dem: De frikjenner den uskyldige og dømmer den skyldige.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle tre fram for Kristi domstol.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen legger snublestein eller felle i veien for en bror.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
57Og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?
29La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.
24Døm ikke etter det ytre, men fell en rettferdig dom.
17For tiden er kommet for dommen til å begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil lyde Guds evangelium?
6Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for retten?
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slikt.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
15Jeg taler til dere som forstandige; døm selv om det jeg sier.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller; men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
2Og dere er oppblåste! Dere burde heller ha sørget, så han som har gjort dette, kunne blitt fjernet fra deres midte.
3Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.
5De skal avlegge regnskap for ham som står beredt til å dømme levende og døde.
12Tal og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.
22De skal dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du få det lettere, og de skal bære byrden sammen med deg.
6Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
17Og når dere kaller ham Far, han som dømmer hver og en etter hans gjerning, uten å gjøre forskjell, så lev i frykt den tiden dere er her som fremmede,
17Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i retten. Dere skal høre både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre den.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
24Men hvis alle taler profetisk og det kommer inn en vantro eller en utenforstående, blir han overbevist av alle og gransket av alle.
39Men hvis det gjelder andre saker dere søker svar på, skal det bli avgjort i en lovlig forsamling.
7Ser dere bare på det ytre? Om noen er overbevist i seg selv at han tilhører Kristus, så la ham tenke dette på nytt om seg selv: Slik han tilhører Kristus, slik gjør også vi.
15Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
9Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
3Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn som har godt vitnesbyrd, fulle av Den hellige ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven.