Romerbrevet 3:6
Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
Langt derifra! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?
Gud forby! For hvordan skal da Gud dømme verden?
Aldeles ikke! For hvordan kan Gud dømme verden?
Gud forby! For hvordan skal Gud da dømme verden?
Absolutt ikke! For hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
Langt derifra: hvordan kunne da Gud dømme verden?
Slett ikke! Ellers, hvordan skal Gud kunne dømme verden?
På ingen måte: for hvordan skal Gud ellers dømme verden?
Gud forby: for da, hvordan skal Gud dømme verden?
På ingen måte! Hvordan skal Gud da kunne dømme verden?
På ingen måte! Hvordan skal Gud da kunne dømme verden?
Slett ikke! Hvordan skulle Gud da dømme verden?
Certainly not! If that were so, how could God judge the world?
Slett ikke! Hvordan kunne Gud da dømme verden?
Det være langt fra! Hvorledes skulde Gud da dømme Verden?
God forbid: for then how shall God judge the world?
Nei, på ingen måte: For hvordan kan Gud da dømme verden?
Certainly not: for then how will God judge the world?
God forbid: for then how shall God judge the world?
Slett ikke! For hvordan skal Gud ellers dømme verden?
Ingenlunde! Hvordan skulle Gud ellers dømme verden?
Slett ikke! Hvordan skal Gud ellers dømme verden?
På ingen måte: for hvis det er slik, hvordan kan Gud være dommer over hele verden?
God forbid. For how then shall God iudge the worlde?
God forbyd. How mighte God the iudge ye worlde?
God forbid: els how shal God iudge ye world?
God forbyd. For howe then shall God iudge the worlde?
God forbid: for then how shall God judge the world?
May it never be! For then how will God judge the world?
let it not be! since how shall God judge the world?
God forbid: for then how shall God judge the world?
God forbid: for then how shall God judge the world?
In no way: because if it is so, how is God able to be the judge of all the world?
May it never be! For then how will God judge the world?
Absolutely not! For otherwise how could God judge the world?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
3Hva så om noen var troløse? Kan vel deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
4Slett ikke! La det heller stå fast at Gud er sannferdig, og hvert menneske er en løgner, som det står skrevet: For at du skal få rett i dine ord og vinne når du blir dømt.
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
8Og skal vi si — slik vi blir baktalt for, og som noen hevder at vi sier —: La oss gjøre det onde for at det gode skal komme? Om slike er dommen rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
2Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slikt.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
3Skulle Gud forvrenge retten? Skulle Den veldige bøye rettferd?
25Det ville være fjernt fra deg å gjøre noe slikt, å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde. Fjernt være det fra deg! Skulle ikke hele jordens dommer gjøre rett?
17For tiden er kommet for dommen til å begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil lyde Guds evangelium?
18Og om den rettferdige så vidt blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?
18Guds frykt er ikke for øynene deres.
21Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
14Men måtte det aldri hende at jeg roser meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors! Ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
12Ja, sannelig, Gud gjør ikke urett; Den Allmektige fordreier ikke retten.
18For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett,
23For han behøver ikke å granske et menneske nærmere for å føre det fram for Gud til dom.
17For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
3Om du, Herre, vil gjemme på misgjerninger – Herre, hvem kan da bli stående?
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle tre fram for Kristi domstol.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
17Kan et menneske ha rett overfor Gud? Kan en mann være ren for sin skaper?
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
31Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
28også det ville være en straffbar synd, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.
7Vil dere tale urett for Gud og tale svik for hans skyld?
8Vil du virkelig gjøre min rett til intet, dømme meg skyldig for at du skal få rett?
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
13Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få den onde bort fra dere!
1Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å få den avgjort hos de urettferdige og ikke hos de hellige?
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
36å fordreie en manns sak — Herren ser det ikke.
5Langt derifra at jeg skulle frikjenne dere! Inntil jeg dør, vil jeg ikke ta min uskyld fra meg.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen legger snublestein eller felle i veien for en bror.
3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.