Romerbrevet 7:13
Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt meg til død? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg gjennom det gode, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode døden for meg? Langt ifra. Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket døden i meg ved det gode; for at synden med budet skulle bli overstrømmende syndig.
Har da det gode ført til min død? Langt ifra. Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, skapte død ved hjelp av det gode for å påføre meg død, så synden skulle bli overmåte syndig gjennom budet.
Blev da det gode gjort til død for meg? Gud forby! Men for at synden skulle vise seg å være synd, arbeidet døden i meg ved det gode; så synden ble meget syndig ved budet.
Har det gode dermed blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden ble synlig som synd ved å forårsake død gjennom det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Snarere var det synden, for at den kunne bli kjent som synd ved å bringe død gjennom det gode, slik at synden kunne bli overmåte syndig gjennom budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle bli avslørt som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode til min død? Nei, Gud forby. Men synden, for å kunne vise seg som synd, virket med det som er godt og framkalte død i meg, slik at synden ved budet ble overveldende syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg å være synd, virket død i meg gjennom det gode, så synden kunne bli ufattelig syndig gjennom budet.
Did what is good then become death to me? Certainly not! But sin, in order to be recognized as sin, used what is good to bring about my death, so that sin might become utterly sinful through the commandment.
Er da det gode blitt til død for meg? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Er da det, som er godt, blevet mig (til) Død? Det være langt fra! men Synden (er bleven det), for at den skulde kjendes som Synd, da den formedelst det Gode bevirkede mig Døden, paa det at Synden formedelst Budet skulde vorde overmaade syndig.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Ble da det som er godt til død for meg? Slett ikke. Men synden, for at den skulle vises å være synd, som skaper død i meg ved det som er godt; slik at synden ved budet skulle bli uttalt syndig.
Was then that which is good made death unto me? Certainly not. But sin, that it might appear sin, was producing death in me through what is good; that sin through the commandment might become exceedingly sinful.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Ble da det gode til død for meg? På ingen måte! Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden gjennom budet kunne vise seg å være overmåte syndig.
Er det da det gode som er blitt til død for meg? Slett ikke! Men det var synden, for at den skulle fremstå som synd, idet den gjennom det gode virket død for meg, slik at synden fremsto som overmåte syndig ved budet.
Har da det som var godt, blitt død for meg? På ingen måte. Men synden gjorde dette, slik at den kunne bli åpenbart som synd ved å forvolde meg død gjennom det som var godt; slik at synden kunne bli overmåte syndig ved budet.
Var det da det gode som førte til død for meg? På ingen måte. Men synden som skulle bli synlig som synd, arbeidet død i meg gjennom det gode; for at synden ved budet skulle fremstå som langt mer ond.
Was that then which is good made deeth vnto me? God forbyd. Naye synne was deeth vnto me that it myght appere how that synne by the meanes of that which is good had wrought deeth in me: that synne which is vnder the commandemet myght be out of measure synfull.
Is that then which is good, become death vnto me? God forbyd. But synne, that it mighte appeare how yt it is synne, hath wroughte me death thorow good: that synne mighte be out of measure synfull by the commaundement.
Was that then which is good, made death vnto me? God forbid: but sinne, that it might appeare sinne, wrought death in me by that which is good, that sinne might be out of measure sinfull by the commandement.
Was that then which was good, made death vnto me? God forbyd. But sinne, that sinne myght appeare, by that which was good to worke death in me: that sinne by ye commaundement, myght be out of measure sinfull.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
That which is good then, to me hath it become death? let it not be! but the sin, that it might appear sin, through the good, working death to me, that the sin might become exceeding sinful through the command,
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; --that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good;--that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Was then that which is good, death to me? In no way. But the purpose was that sin might be seen to be sin by working death to me through that which is good; so that through the orders of the law sin might seem much more evil.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did that which is good, then, become death to me? Absolutely not! But sin, so that it would be shown to be sin, produced death in me through what is good, so that through the commandment sin would become utterly sinful.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
6Men nå er vi løst fra loven, vi er døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye ordning og ikke i bokstavens gamle.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
11For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
12Slik er da loven hellig, og budet hellig, rett og godt.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.
15Jeg skjønner ikke mine egne handlinger; for det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
19Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
22For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
23men i lemmene mine ser jeg en annen lov som kjemper mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså: Jeg selv tjener med mitt sinn Guds lov, men med kjøttet tjener jeg syndens lov.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet: Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, og han fordømte synden i kjøttet.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
2Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
20Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
21for at, slik som synden hersket i døden, skal nåden også herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
14For synden skal ikke herske over dere. For dere står ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
6Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
8Og skal vi si — slik vi blir baktalt for, og som noen hevder at vi sier —: La oss gjøre det onde for at det gode skal komme? Om slike er dommen rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
12Derfor: Slik synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik nådde døden alle mennesker, fordi alle syndet.
13(For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet når det ikke er lov.
56Men synden er dødens brodd, og loven er syndens kraft.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
21Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
23For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
10For den død han døde, døde han én gang for alle for synden; men det liv han lever, det lever han for Gud.
11Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Hva slags frukt hadde dere da av det som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er døden.
7For den som er død, er frigjort fra synden.
15Når lysten har unnfanget, føder den synd; og når synden er fullmoden, føder den død.
17All urett er synd; og det finnes synd som ikke er til døden.
12Alle som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og alle som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven.
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; ja, synd er lovbrudd.
9idet vi vet dette: Loven er ikke lagt for en rettferdig, men for lovløse og gjenstridige, ugudelige og syndere, vanhellige og verdslige, for dem som dreper far eller mor, for mordere,