Lukas 24:23

Norsk lingvistic Aug 2025

og da de ikke fant kroppen hans, kom de og fortalte at de også hadde sett et syn av engler som sier at han lever.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 22Men også noen kvinner blant oss forvirret oss; de var ved graven tidlig i dag morges,

  • 82%

    1Men den første dagen i uken, ved daggry, kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand; noen andre var også med dem.

    2Da fant de steinen veltet bort fra graven.

    3Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.

    4Mens de var helt rådville over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.

    5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,

  • 77%

    4Av frykt for ham skalv vaktene og ble som døde.

    5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Vær ikke redde! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.

    6Han er ikke her; han er blitt reist opp, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.

    7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er blitt reist opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.

    8De skyndte seg bort fra graven, fulle av frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.

  • 77%

    3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?

    4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; den var nemlig svært stor.

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.

    6Men han sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.

    8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.

  • 76%

    33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. De fant de elleve og dem som var samlet med dem,

    34og disse sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.

    35Selv fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

    37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.

  • 76%

    10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som sørget og gråt.

    11Men da de fikk høre at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.

    12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

    13De gikk bort og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.

  • 76%

    8Da husket de hans ord.

    9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

  • 75%

    11Men ordene deres syntes for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.

    12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge der for seg selv, og han gikk bort og undret seg over det som hadde hendt.

  • 55Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter, og de så graven og hvordan hans kropp ble lagt.

  • 73%

    12og hun ser to engler i hvite klær som sitter der hvor Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.

    13De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 73%

    30Men Gud reiste ham opp fra de døde.

    31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.

  • 2Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen vekk og satte seg på den.

  • 3For dem viste han seg også levende etter at han hadde lidd, med mange sikre bevis; i førti dager viste han seg for dem og talte om Guds rike.

  • 13og sa: Dere skal si: «Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»

  • 53og etter hans oppstandelse gikk de ut av gravene, kom inn i den hellige byen og viste seg for mange.

  • 31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.

  • 2Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

  • 40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

  • 19Hva da? spurte han. De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

  • 12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den. Så gikk de og fortalte det til Jesus.

  • 22Da han var reist opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet som Jesus hadde sagt.

  • 29Da disiplene hans hørte det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.

  • 5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.