Apostlenes gjerninger 16:36
Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
Fangevokteren brakte dette budskapet til Paulus: Dommerne har sendt bud om at dere skal slippes fri. Gå nå ut og dra bort i fred!
Og fengselsvokteren fortalte disse ordene til Paul: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra nå ut og gå i fred.
Og fengselsvokteren meldte dette til Paulus og sa: "Myndighetene har sendt for å la dere dra; kom nå ut og gå i fred."
Og fangevokteren sa disse ordene til Paulus: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra av sted, og gå i fred.
Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'
Og fangevokteren fortalte dette til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates: nå kan dere gå i fred.
Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»
Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.
Fangevakten fortalte dette til Paul: 'Magistratene har sendt for å la dere gå. Nå, dra i fred.'
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa: 'Magistratene har sendt bud om at dere skal bli fri. Gå nå i fred.'
The jailer reported these words to Paul, saying, 'The magistrates have sent orders for you to be released. Now you can leave. Go in peace.'
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt en beskjed om at dere skal løslates. Gå nå ut og dra bort i fred.'
Men Stokmesteren forkyndte Paulus disse Ord: Høvedsmændene sendte hid, at I skulle løslades; saa drager nu ud og gaaer bort med Fred.
And the keeper of the prison told this saying to Paul, The magistrates have sent to let you go: now therefore depart, and go in pee.
Fengselsvakten fortalte dette videre til Paulus: «Dommerne har sendt bud om at dere kan gå fri. Gå nå, og dra i fred.»
So the keeper of the prison told these words to Paul, The magistrates have sent to let you go; therefore depart and go in peace.
And the keeper of the prison told this saying to Paul, The magistrates have sent to let you go: now therefore depart, and go in peace.
Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"
Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.
Fangevokteren fortalte det til Paulus: Dommerne har gitt ordre om at dere skal løslates; kom ut og gå i fred.
The keper of ye preson tolde this sayinge to Paul the officiers have sent worde to lowse you. Now therfore get you hence and goo in peace.
And the keper of the preson tolde this sayenge vnto Paul: The officers haue sent hither, that ye shulde be lowse. Now therfore get you hece, and go in peace.
Then the keeper of the prison tolde these woordes vnto Paul, saying, The gouerness haue sent to loose you: nowe therefore get you hence, and goe in peace.
And the keper of the pryson tolde this saying to Paul, the officers haue sent worde to loose you. Nowe therfore, get you hence, and go in peace.
And the keeper of the prison told this saying to Paul, The magistrates have sent to let you go: now therefore depart, and go in peace.
The jailer reported these words to Paul, saying, "The magistrates have sent to let you go; now therefore come out, and go in peace."
and the jailor told these words unto Paul -- `The magistrates have sent, that ye may be let go; now, therefore, having gone forth go on in peace;'
And the jailor reported the words to Paul, `saying', The magistrates have sent to let you go: now therefore come forth, and go in peace.
And the jailor reported the words to Paul, [saying], The magistrates have sent to let you go: now therefore come forth, and go in peace.
And the keeper said to Paul, The authorities have given orders to let you go: come out now, and go in peace.
The jailer reported these words to Paul, saying, "The magistrates have sent to let you go; now therefore come out, and go in peace."
The jailer reported these words to Paul, saying,“The magistrates have sent orders to release you. So come out now and go in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
40Da de gikk ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i blokken.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alle lenkene ble løst.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
17Han ga dem tegn med hånden for at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han ut og dro til et annet sted.
29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, og selv vendte de tilbake til festningen.
22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:
23Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
6De sa det slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
9Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd! Tal, og vær ikke stille,
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte.
36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: 'La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan det står til med dem.'
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
37Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
6Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»