Apostlenes gjerninger 16:36

Norsk lingvistic Aug 2025

Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:33 : 33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.
  • Apg 16:27 : 27 Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
  • 2 Mos 4:18 : 18 Så gikk Moses tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: «La meg få gå tilbake til mine brødre i Egypt og se om de ennå lever.» Jetro sa til Moses: «Gå i fred.»
  • Dom 18:6 : 6 Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»
  • 1 Sam 1:17 : 17 Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
  • 1 Sam 25:35 : 35 Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
  • 1 Sam 29:7 : 7 Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.
  • 2 Kong 5:19 : 19 Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.
  • Mark 5:34 : 34 Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
  • Joh 14:27 : 27 Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av angst, og vær ikke motløse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»

  • 81%

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»

    38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.

    39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.

    40Da de gikk ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro videre.

  • 76%

    22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.

    24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i blokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.

    26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alle lenkene ble løst.

    27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»

  • 9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.

  • 74%

    16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»

    18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.

  • 23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.

  • 72%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 17Han ga dem tegn med hånden for at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han ut og dro til et annet sted.

  • 71%

    29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.

    30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 71%

    19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.

    20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»

  • 30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

  • 22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.

  • 70%

    30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

    31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, og selv vendte de tilbake til festningen.

  • 70%

    22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:

    23Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 70%

    18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»

    19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»

  • 26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.

  • 69%

    30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

    31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.

  • 69%

    10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.

    11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • 6De sa det slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

  • 9Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd! Tal, og vær ikke stille,

  • 3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte.

  • 36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: 'La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan det står til med dem.'

  • 68%

    36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

    37Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?

  • 10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.

  • 24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.

  • 24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

  • 6Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»