Markus 9:20

Norsk lingvistic Aug 2025

De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 1:26 : 26 Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
  • Mark 5:3-5 : 3 Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker. 4 For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham. 5 Støtt og stadig, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
  • Mark 9:18 : 18 Hvor den bare griper ham, slår den ham til jorden; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.
  • Mark 9:26 : 26 Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
  • Luk 4:35 : 35 Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
  • Luk 8:29 : 29 For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
  • Luk 9:42 : 42 Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
  • Joh 8:44 : 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det faren deres vil. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget; for han er en løgner og løgnens far.
  • 1 Pet 5:8 : 8 Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og leter etter noen han kan sluke.
  • Job 1:10-12 : 10 Har ikke du satt et vern omkring ham, omkring huset hans og alt han eier på alle kanter? Du har velsignet hans henders arbeid, og buskapen hans har bredt seg i landet. 11 Men rekk nå ut hånden din og rør ved alt han eier; da vil han sannelig forbanne deg rett opp i ansiktet. 12 Da sa HERREN til Satan: Se, alt han eier er i din hånd. Bare mot ham selv må du ikke rekke ut hånden. Så gikk Satan bort fra HERRENS åsyn.
  • Job 2:6-8 : 6 Herren sa til Satan: Se, han er i din hånd; bare skån livet hans. 7 Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn og slo Job med onde byller fra fotsålen til issen. 8 Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.

    38Og se, en mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min; han er mitt eneste barn.»

    39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.

    40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.

    41Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit!»

    42Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.

  • 85%

    16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?

    17En i mengden svarte: Lærer, jeg brakte sønnen min til deg; han har en ånd som gjør ham stum.

    18Hvor den bare griper ham, slår den ham til jorden; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.

    19Han svarte: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg!

  • 83%

    24Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!

    25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!

    26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.

    27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

    28Da Jesus var kommet inn i huset, spurte disiplene ham i enrum: Hvorfor var det vi ikke kunne drive den ut?

  • 83%

    21Jesus spurte faren: Hvor lenge har det vært slik med ham? Han svarte: Fra han var liten.

    22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!

  • 80%

    25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!

    26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.

  • 78%

    14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.

    15Han sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han er månesyk og har store plager; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.

    16Jeg tok ham med til disiplene dine, men de klarte ikke å helbrede ham.

    17Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.

    18Da truet Jesus demonen, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.

  • 77%

    27Da han gikk i land, kom det en mann fra byen ham i møte; han hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk ikke med klær og bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.

    28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!

    29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.

  • 32Mens de gikk ut, se, brakte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.

  • 77%

    2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd ut fra gravene og møtte ham.

    3Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.

    4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.

    5Støtt og stadig, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.

    6Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.

    7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!

    8For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!

  • 11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.

  • 76%

    15De kom til Jesus og så den besatte sitte der, kledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen – og de ble grepet av frykt.

    16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.

  • 22Da ble en som var besatt, blind og stum, ført til ham. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.

  • 23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,

  • 28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.

  • 35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.

  • 40Jesus stanset og sa at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,

  • 21Da hans egne fikk høre det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra seg.

  • 14Han drev ut en ond ånd som var stum. Da ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.

  • 33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet utfor stupet ned i sjøen og druknet.

  • 32De førte til ham en som var døv og nesten ikke kunne tale, og de ba ham legge hånden på ham.

  • 33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:

  • 36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.

  • 32Han sa til dem: 'Dra av sted!' Da fór de ut og for inn i griseflokken. Og se, hele flokken styrtet seg nedover skrenten og ut i sjøen, og de døde i vannet.