Markus 5:2

Norsk lingvistic Aug 2025

Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd ut fra gravene og møtte ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 1:23 : 23 Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
  • Mark 5:8 : 8 For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!
  • Jes 65:4 : 4 De holder til i gravene og overnatter i huler, de spiser svinekjøtt, og i deres kar er det uren kjøttkraft.
  • Mark 7:25 : 25 En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
  • Luk 8:27 : 27 Da han gikk i land, kom det en mann fra byen ham i møte; han hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk ikke med klær og bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.
  • Luk 9:42 : 42 Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
  • Mark 1:26 : 26 Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
  • Mark 3:30 : 30 Dette sa han fordi de sa: Han har en uren ånd.
  • Mark 4:1 : 1 Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Så kom de over til den andre siden av sjøen, til gadarenernes land.

  • 87%

    26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.

    27Da han gikk i land, kom det en mann fra byen ham i møte; han hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk ikke med klær og bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.

    28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!

    29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.

    30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—fordi mange demoner var gått inn i ham.

    31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.

    32Det var der en stor flokk griser som beitet på åsen. De ba ham om å gi dem lov til å fare inn i dem. Han ga dem lov.

    33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet utfor stupet ned i sjøen og druknet.

  • 86%

    28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.

    29Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?'

    30Et stykke unna gikk en stor flokk griser og beitet.

    31Demonene bønnfalt ham og sa: 'Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i griseflokken.'

    32Han sa til dem: 'Dra av sted!' Da fór de ut og for inn i griseflokken. Og se, hele flokken styrtet seg nedover skrenten og ut i sjøen, og de døde i vannet.

  • 86%

    3Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.

    4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.

    5Støtt og stadig, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.

    6Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.

    7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!

    8For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!

    9Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.

    10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.

  • 84%

    23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,

    24og sa: La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.

    25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!

    26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.

    27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.

  • 83%

    12Og alle demonene ba ham: Send oss inn i grisene, så vi kan fare inn i dem.

    13Han gav dem straks lov. De urene åndene fór ut og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen, styrtet nedover skrenten og ut i sjøen og druknet i sjøen.

    14De som gjette grisene, flyktet og fortalte det i byen og ute på landet. Og folk kom for å se hva som hadde hendt.

    15De kom til Jesus og så den besatte sitte der, kledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen – og de ble grepet av frykt.

    16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.

    17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.

    18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.

  • 33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:

  • 78%

    35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene var faret ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling; og de ble grepet av frykt.

    36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.

    37Da ba hele folkemengden fra Gadarenernes område ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Da gikk han om bord i båten og vendte tilbake.

    38Mannen som demonene var faret ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

  • 34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.

  • 11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.

  • 76%

    24Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den gjennom vannløse ødemarker og søker hvile. Finner den ikke, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.

    25Når den kommer dit, finner den det feid og satt i stand.

  • 54Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen,

  • 20De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.

  • 25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!

  • 39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.

  • 43Når den urene ånd farer ut av et menneske, farer den omkring gjennom vannløse steder og søker hvile, men finner den ikke.

  • 36Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.

  • 18som var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.