Markus 5:3
Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
Han holdt til blant gravene, og ingen klarte å binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen var sterke nok til å binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham; ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
som hadde sin bolig i gravene. Ingen kunne lenger binde ham, ikke en gang med lenker,
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke en gang med lenker.
Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde midt blant gravene, og ingen kunne binde ham, nei, ikke en eneste gang med lenker.
Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjetting.
This man lived in the tombs, and no one was able to restrain him anymore, not even with chains.
Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han havde Bolig i Gravene, og Ingen kunde binde ham, end ikke med Lænker.
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Han holdt til i gravene, og ingen kunne binde ham lenger, ikke engang med lenker.
mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker,
Denne mannen holdt til i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med kjetting.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
which had his abydinge amoge the graves. And no man coulde bynde him: no not with cheynes
which had his dwellinge in the graues. And no man coude bynde hym, no not with cheynes:
Who had his abiding among the graues, and no man could binde him, no not with chaines:
Which had his abidyng among the tombes: And no man coulde bynde him, no not with cheynes,
Who had [his] dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
who had his dwelling in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
who had his dwelling in the tombs, and not even with chains was any one able to bind him,
who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;
who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;
He was living in the place of the dead: and no man was able to keep him down, no, not with a chain;
He lived in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
He lived among the tombs, and no one could bind him anymore, not even with a chain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
5Støtt og stadig, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
6Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!
9Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
11Det var der, ved fjellene, en stor flokk griser som beitet.
12Og alle demonene ba ham: Send oss inn i grisene, så vi kan fare inn i dem.
13Han gav dem straks lov. De urene åndene fór ut og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen, styrtet nedover skrenten og ut i sjøen og druknet i sjøen.
1Så kom de over til den andre siden av sjøen, til gadarenernes land.
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd ut fra gravene og møtte ham.
26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han gikk i land, kom det en mann fra byen ham i møte; han hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk ikke med klær og bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.
28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—fordi mange demoner var gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på åsen. De ba ham om å gi dem lov til å fare inn i dem. Han ga dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet utfor stupet ned i sjøen og druknet.
23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
24og sa: La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.
29Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?'
30Et stykke unna gikk en stor flokk griser og beitet.
31Demonene bønnfalt ham og sa: 'Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i griseflokken.'
15De kom til Jesus og så den besatte sitte der, kledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen – og de ble grepet av frykt.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem alt Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene var faret ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling; og de ble grepet av frykt.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
20De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
38Mannen som demonene var faret ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
34Han helbredet mange som hadde ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
16Så sprang mannen som hadde den onde ånden i seg, på dem. Han overvant dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslått ut av det huset.
27Ingen kan gå inn i huset til en sterk mann og røve eiendelene hans uten først å binde den sterke; da kan han plyndre huset hans.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den gjennom vannløse ødemarker og søker hvile. Finner den ikke, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!
26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
18Hvor den bare griper ham, slår den ham til jorden; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.