Markus 3:21
Da hans egne fikk høre det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra seg.
Da hans egne fikk høre det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra seg.
Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.
Da familien hans fikk høre det, dro de ut for å holde ham fast; for de sa: «Han har gått fra forstanden.»
Da hans nærmeste hørte om dette, gikk de ut for å få tak i ham, for de sa: Han er fra seg selv.
Og da vennene hans hørte om dette, gikk de ut for å ta tak i ham; for de sa: Han er fra sansene.
Og da hans nære venner hørte det, dro de ut for å grepe fatt i ham, for de sa: "Han er blitt gal."
Og da vennene hans hørte det, gikk de ut for å få tak i ham; for de sa: Han er gal.
Da hans nærmeste hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er ute av seg.
Og da hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra vettet.
Da hans egne hørte om det, gikk de ut for å gripe ham, for de sa: Han er ute av seg.
Da hans nærmeste hørte dette, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er fra seg selv.»
Da vennene hans fikk høre om det, gikk de ut for å ta tak i ham, for de sa: 'Han er ute av seg.'
Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
Da hans nærmeste hørte det, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: 'Han er fra seg selv.'
When His family heard about this, they went out to take charge of Him, saying, "He is out of His mind."
Da hans slektninger hørte om det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han har mistet besinnelsen.»
Og der de, som vare omkring ham, hørte det, gik de ud at holde det tilbage; thi de sagde: Det er uregjerligt.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
Og når hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe tak i ham, for de sa: Han er ute av seg.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
Da vennene hans hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: "Han er fra seg selv."
Da hans slektninger hørte det, gikk de ut for å holde ham fast, for de sa at han var fra vettet.
Da hans venner fikk høre det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er fra seg selv.
Da venner av ham fikk høre det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er fra forstanden.
And when they that longed vnto him hearde of it they went out to holde him. For they thought he had bene beside him selfe.
And when they that were aboute him herde of it, they wente out to holde him. For they sayde: he taketh to moch vpon him.
And when his kinsfolkes heard of it, they went out to laie hold on him: for they sayde that he was beside himselfe.
And when they that belonged vnto hym, hearde of it, they went out to laye handes vpon hym: For they sayde, he is madde.
And when his friends heard [of it], they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, "He is insane."
and his friends having heard, went forth to lay hold on him, for they said that he was beside himself,
And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends had news of it, they went out to get him, saying, He is off his head.
When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, "He is insane."
When his family heard this they went out to restrain him, for they said,“He is out of his mind.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20De kom hjem. Og på nytt samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang fikk spist.
22Og de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul, og ved fyrsten over demonene driver han ut demonene.
23Han kalte dem til seg og talte til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?
20Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
30Dette sa han fordi de sa: Han har en uren ånd.
31Så kom brødrene hans og hans mor; de ble stående utenfor og sendte bud til ham for å kalle på ham.
32En folkemengde satt omkring ham, og de sa til ham: Se, moren din og dine brødre er utenfor og leter etter deg.
11Da ble de fylt av raseri, og de snakket med hverandre om hva de kunne gjøre med Jesus.
20De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
34Da gjeterne så det som hadde hendt, flyktet de, og de fortalte om det i byen og ute på markene.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene var faret ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling; og de ble grepet av frykt.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
15De kom til Jesus og så den besatte sitte der, kledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen – og de ble grepet av frykt.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
18Hvor den bare griper ham, slår den ham til jorden; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.
3Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
5Støtt og stadig, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
14Han drev ut en ond ånd som var stum. Da ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
15Men noen av dem sa: Han driver ut demonene ved Beelsebul, høvdingen over demonene.
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Beelsebul, fyrsten over demonene, at han driver ut demonene.
19Så kom moren og brødrene hans til ham, men de kunne ikke nå fram til ham på grunn av folkemengden.
20Det ble meldt ham: Moren din og brødrene dine står utenfor og vil gjerne se deg.
23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
32Mens de gikk ut, se, brakte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.
41Det fór også ut demoner av mange; de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Kristus.
42Da det ble dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Folk lette etter ham; de kom til ham og holdt ham tilbake så han ikke skulle gå fra dem.
3Da sa noen av de skriftlærde med seg selv: «Han spotter Gud.»
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
37Og ryktet om ham spredte seg til alle steder i omegnen.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
15Han sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han er månesyk og har store plager; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
25Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og fra området bortenfor Jordan.
42Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
32Da det var blitt kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og de som var besatt av onde ånder.
46De forsøkte å gripe ham, men var redde for folkemengden, for alle holdt ham for en profet.
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem alt Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
34Han helbredet mange som hadde ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.
18For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og de sier: Han er besatt.
26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
32De førte til ham en som var døv og nesten ikke kunne tale, og de ba ham legge hånden på ham.