Johannes 10:20
Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: Han har en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
Og mange av dem sa: Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: «Han har en demon og er gal; hvorfor lytter dere til ham?»
Og mange av dem sa: Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: Han er besatt av en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: Han har en ond ånd og er gal; hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: Han er besatt av en demon og er vanvittig; hvorfor høre på ham?
Mange av dem sa: Han er besatt av en demon og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
Mange sa: 'Han har en djevel og er gal – hvorfor hører dere på ham?'
Mange av dem sa: «Han har en ond ånd og er gal; hvorfor hører dere på ham?»
Mange av dem sa: «Han har en ond ånd og er gal; hvorfor hører dere på ham?»
Mange av dem sa: Han er besatt av en demon og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
Many of them were saying, 'He has a demon and is insane. Why listen to him?'
Mange av dem sa: Han har en demon og er fra seg. Hvorfor hører dere på ham?
Men Mange af dem sagde: Han haver Djævelen og er gal; hvi høre I ham?
And many of them said, He hath a devil, and is mad; why hear ye him?
Mange av dem sa: Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?
And many of them said, He has a demon and is mad; why do you listen to him?
And many of them said, He hath a devil, and is mad; why hear ye him?
Mange av dem sa: «Han har en demon og er vanvittig! Hvorfor hører dere på ham?»
Mange av dem sa: 'Han er besatt av en demon og gal. Hvorfor hører dere på ham?'
Mange av dem sa: Han har en demon og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
Mange av dem sa: Han har en ond ånd og er fra seg; hvorfor hører dere på ham?
and many of them sayd. He hath the devyll and is mad: why heare ye him?
Many of the sayde: He hath the deuell, and is madd, why heare ye him?
And many of them sayd, He hath a deuill, and is mad: why heare ye him?
And many of them sayde: He hath the deuyll, & is mad, why heare ye him?
And many of them said, He hath a devil, and is mad; why hear ye him?
Many of them said, "He has a demon, and is insane! Why do you listen to him?"
and many of them said, `He hath a demon, and is mad, why do ye hear him?'
And many of them said, He hath a demon, and is mad; why hear ye him?
And many of them said, He hath a demon, and is mad; why hear ye him?
And a number of them said, He has an evil spirit and is out of his mind; why do you give ear to him?
Many of them said, "He has a demon, and is insane! Why do you listen to him?"
Many of them were saying,“He is possessed by a demon and has lost his mind! Why do you listen to him?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Andre sa: Slikt er ikke ord av en som er besatt. Kan en demon åpne blindes øyne?
20Folkemengden svarte: Du er besatt! Hvem er det som prøver å drepe deg?
48Jødene svarte ham: Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd?
49Jesus svarte: Jeg har ikke en ond ånd. Jeg ærer min Far, men dere vanærer meg.
20De kom hjem. Og på nytt samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang fikk spist.
21Da hans egne fikk høre det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra seg.
22Og de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul, og ved fyrsten over demonene driver han ut demonene.
11Da ble de fylt av raseri, og de snakket med hverandre om hva de kunne gjøre med Jesus.
19Da ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene.
30Dette sa han fordi de sa: Han har en uren ånd.
14Han drev ut en ond ånd som var stum. Da ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
15Men noen av dem sa: Han driver ut demonene ved Beelsebul, høvdingen over demonene.
34Han helbredet mange som hadde ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
32Mens de gikk ut, se, brakte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.
33Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale. Folkemengdene undret seg og sa: «Aldri er noe slikt blitt sett i Israel.»
34Men fariseerne sa: «Det er ved fyrsten over demonene han driver ut demonene.»
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.
28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—fordi mange demoner var gått inn i ham.
18For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og de sier: Han er besatt.
12Det var mye murring om ham blant folkemengden. Noen sa: Han er god. Andre sa: Nei, han fører folket vill.
41Det fór også ut demoner av mange; de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Kristus.
23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
24og sa: La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
22Da ble en som var besatt, blind og stum, ført til ham. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
15De kom til Jesus og så den besatte sitte der, kledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen – og de ble grepet av frykt.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
16Da sa noen av fariseerne: Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbaten. Andre sa: Hvordan kan en syndig mann gjøre slike tegn? Og det ble splittelse blant dem.
11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
20De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Beelsebul, fyrsten over demonene, at han driver ut demonene.
52Jødene sa til ham: Nå vet vi at du har en ond ånd. Abraham døde, og det gjorde profetene også. Og du sier: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden.
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17En i mengden svarte: Lærer, jeg brakte sønnen min til deg; han har en ånd som gjør ham stum.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!
26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
9Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
10Han kalte folket til seg og sa: «Hør og forstå!»
21Akkurat da helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og til mange blinde gav han synet.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
30Store folkemengder kom til ham; de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vansirede og mange andre. De la dem ned for Jesu føtter, og han helbredet dem.
3Da sa noen av de skriftlærde med seg selv: «Han spotter Gud.»