Lukas 4:41
Det fór også ut demoner av mange; de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Kristus.
Det fór også ut demoner av mange; de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Kristus.
Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
Onde ånder fór også ut av mange og ropte: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Og fra mange gikk også onde ånder ut, og ropte: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Og han forbød dem å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Og onde ånder kom også ut av mange, og ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Også mange demoner kom ut av folk og ropte: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han truet dem og tillot dem ikke å tale; for de visste at han var Kristus.
Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.
Demoner kom også ut av mange mens de ropte: 'Du er Kristus, Guds Sønn.' Men han irettesatte dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
Også mange demoner forlot de syke, ropende: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Men han forhindret dem fra å tale, for de visste at han var Kristus.
Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Demonene kom ut av mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
Demons also came out of many people, crying out, 'You are the Son of God!' But He rebuked them and would not allow them to speak, because they knew He was the Christ.
Også demoner fór ut av mange og ropte: 'Du er Guds Sønn!' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Messias.
Men ogsaa Djævle fore ud af Mange, raabte og sagde: Du er Christus, den Guds Søn; og han truede dem og lod dem ikke tale, thi de vidste, at han var Christus.
And devils also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking them suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Også onde ånder forlot mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
And demons also came out of many, crying out and saying, You are Christ the Son of God. And he, rebuking them, did not allow them to speak, because they knew he was the Christ.
And devils also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking them suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Dem er kom også ut av mange, og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, for de visste at han var Kristus.
Også demoner kom ut av mange, mens de ropte og sa: 'Du er Kristus, Guds Sønn.' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Også demoner kom ut av mange og skrek: Du er Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Demoner kom også ut av mange og ropte: Du er Guds Sønn. Men han forbød dem å tale, for de visste at han var Messias.
And devils also cam out of many of them crying and saying: thou arte Christ the sonne of God. And he rebuked them and suffered them not to speake: for they knewe that he was Christ.
The deuels also departed out of many, criege and sayenge: Thou art Christ the sonne of God. And he rebuked the, & suffred them not to speake: for they knewe that he was Christ.
And deuils also came out of many, crying, and saying, Thou art that Christ that Sonne of God: but he rebuked them, and suffered them not to say that they knewe him to be that Christ.
And deuyls also came out of many, crying & saying: Thou art that Christe, the sonne of God. And he rebuked the, and suffred them not to speake: For they knewe that he was Christe.
And devils also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking [them] suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Demons also came out from many, crying out, and saying, "You are the Christ, the Son of God!" Rebuking them, he didn't allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
And demons also were coming forth from many, crying out and saying -- `Thou art the Christ, the Son of God;' and rebuking, he did not suffer them to speak, because they knew him to be the Christ.
And demons also came out from many, crying out, and saying, Thou art the Son of God. And rebuking them, he suffered them not to speak, because they knew that he was the Christ.
And demons also came out from many, crying out, and saying, Thou art the Son of God. And rebuking them, he suffered them not to speak, because they knew that he was the Christ.
And evil spirits came out of a number of them, crying out and saying, You are the Son of God. But he gave them sharp orders not to say a word, because they had knowledge that he was the Christ.
Demons also came out from many, crying out, and saying, "You are the Christ, the Son of God!" Rebuking them, he didn't allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
Demons also came out of many, crying out,“You are the Son of God!” But he rebuked them, and would not allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han helbredet mange som hadde ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
10For han hadde helbredet mange, og alle som hadde plager, trengte seg inn på ham for å få røre ved ham.
11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
12Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.
42Da det ble dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Folk lette etter ham; de kom til ham og holdt ham tilbake så han ikke skulle gå fra dem.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
24og sa: La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
27Da han gikk i land, kom det en mann fra byen ham i møte; han hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk ikke med klær og bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.
28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—fordi mange demoner var gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
40Ved solnedgang kom alle som hadde syke med ulike sykdommer, og de førte dem til ham. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.
39Og han gikk omkring og forkynte i synagogene deres i hele Galilea, og drev ut demonene.
7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.
29Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?'
16Da det ble kveld, førte de mange besatte til ham. Han drev åndene ut med et ord, og alle som var syke, helbredet han.
18Da truet Jesus demonen, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene var faret ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling; og de ble grepet av frykt.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.
42Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!
26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
38Mannen som demonene var faret ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
22Og de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul, og ved fyrsten over demonene driver han ut demonene.
32Da det var blitt kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og de som var besatt av onde ånder.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem alt Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
31Demonene bønnfalt ham og sa: 'Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i griseflokken.'
14Han drev ut en ond ånd som var stum. Da ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
39De som gikk foran, snakket strengt til ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda mer: 'Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Beelsebul, fyrsten over demonene, at han driver ut demonene.
21Akkurat da helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og til mange blinde gav han synet.
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie. De ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
34Men fariseerne sa: «Det er ved fyrsten over demonene han driver ut demonene.»
20Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?