Markus 9:19
Han svarte: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg!
Han svarte: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg!
Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
Han svarte dem: "Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham til meg."
Han svarte dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham til meg!
Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!
Da svarte han dem: Å, du vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte ham og sa: O vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg stå ut med dere? Bring ham til meg.
Han svarte: Å, du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
Han svarte ham og sa: O vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg!
Jesus svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Jesus svarte: «Å, dere vantro, hvor lenge skal jeg være med dere, og hvor lenge skal jeg tåle dere? Ta ham hit!»
Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
Da sa han: «Du vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring gutten hit til meg.»
Jesus replied, 'O unbelieving generation, how long must I be with you? How long must I put up with you? Bring him to me.'
Han svarte dem og sa: Å, dere vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
Men han svarede dem og sagde: O du vantro Slægt! hvor længe skal jeg være hos eder? hvor længe skal jeg taale eder? Bringer ham til mig.
He answereth him, and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.
Han svarte: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
He answered and said to him, O faithless generation, how long shall I be with you? How long shall I put up with you? Bring him to me.
He answereth him, and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.
Han svarte dem: "Utro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg."
Han svarte: 'Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.'
Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte dem: Å, vantro slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
He answered him and sayd: O generacion wt out faith how longe shall I be with you? How longe shall I suffre you? Bringe him vnto me.
He answered him, and sayde: O thou vnfaithfull generacion, how longe shal I be with you? How longe shal I suffre you? Brynge hi hither to me.
Then he answered him, & said, O faithlesse generation, how long now shall I be with you! how long now shall I suffer you! Bring him vnto me.
He aunswereth hym, and sayth: O faythlesse nation, howe long shall I be with you? how long shall I suffer you? Bryng hym vnto me.
He answereth him, and saith, ‹O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.›
He answered him, "Unbelieving generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me."
And he answering him, said, `O generation unbelieving, till when shall I be with you? till when shall I suffer you? bring him unto me;'
And he answereth them and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I bear with you? bring him unto me.
And he answereth them and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I bear with you? bring him unto me.
And he said to them in answer, O generation without faith, how long will I have to be with you? how long will I put up with you? let him come to me.
He answered him, "Unbelieving generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me."
He answered them,“You unbelieving generation! How much longer must I be with you? How much longer must I endure you? Bring him to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
15Han sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han er månesyk og har store plager; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg tok ham med til disiplene dine, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
18Da truet Jesus demonen, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da disiplene kom til Jesus i enerom, sa de: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
38Og se, en mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min; han er mitt eneste barn.»
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
41Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit!»
42Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
20De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
21Jesus spurte faren: Hvor lenge har det vært slik med ham? Han svarte: Fra han var liten.
22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17En i mengden svarte: Lærer, jeg brakte sønnen min til deg; han har en ånd som gjør ham stum.
18Hvor den bare griper ham, slår den ham til jorden; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.
24Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!
26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da Jesus var kommet inn i huset, spurte disiplene ham i enrum: Hvorfor var det vi ikke kunne drive den ut?
29Han sa til dem: Dette slaget kan ikke drives ut ved noe annet enn bønn og faste.
39De som gikk foran, snakket strengt til ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda mer: 'Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
40Jesus stanset og sa at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!
12Da sukket han dypt i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekten et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Det skal ikke bli gitt denne slekten noe tegn.
23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
24og sa: La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem alt Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
29Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?'
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
32De førte til ham en som var døv og nesten ikke kunne tale, og de ba ham legge hånden på ham.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
35Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han fant ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
29Da folk strømmet til, begynte han å si: Denne slekten er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona‑tegnet.
22Da ble en som var besatt, blind og stum, ført til ham. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
21Han sa til dem: Forstår dere ennå ikke?
34Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata», det betyr: «Bli åpnet!»
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»