Markus 5:10
Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av landet.
Og han ba ham sterkt om at han ikke måtte sende dem ut av landet.
Og han ba ham mange ganger om ikke å sende dem ut av dette området.
Og han ba ham mye om at han ikke måtte sende dem bort fra stedet.
Han ba ham innstendig om ikke å sende dem ut av landet.
Og han bønnfalt ham om ikke å sende dem bort fra området.
Og han ba innstendig Jesus om ikke å sende dem ut av området.
Og han ba Jesus inderlig om at han ikke skulle sende dem ut av landet.
Han bønnet ham inderlig om ikke å sende dem ut av landet.
Og han ba ham inntrengende om at han ikke skulle sende dem ut av området.
Og han ba ham inntrengende om at han ikke skulle sende dem ut av området.
Og han bønnfalt Jesus om ikke å sende dem bort fra området.
And he begged Jesus repeatedly not to send them out of the region.
Og han ba Jesus mye om ikke å sende dem ut av området.
Og han bad ham meget, at han ikke skulde drive dem ud af Landet.
And he besought him much that he would not send them away out of the country.
Og han bønnfalt ham sterkt om ikke å sende dem ut av landet.
And he begged him earnestly that he would not send them away out of the country.
And he besought him much that he would not send them away out of the country.
Han ba Jesus innstendig om ikke å sende dem bort fra landet.
og han ba Jesus inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
Og han ba ham innstendig om ikke å sende dem ut av landet.
Og han ba Jesus innstendig om ikke å sende dem bort fra landet.
And he prayd him instantly that he wolde not sende the awaye out of the countre.
And he prayed him instantly, that he wolde not sende them awaye out of that countre.
And hee prayed him instantly, that hee would not send them away out of the countrey.
And he prayed hym instantly, that he woulde not sende them away, out of the countrey.
And he besought him much that he would not send them away out of the country.
He begged him much that he would not send them away out of the country.
and he was calling on him much, that he may not send them out of the region.
And he besought him much that he would not send them away out of the country.
And he besought him much that he would not send them away out of the country.
And he made strong prayers to him not to send them away out of the country.
He begged him much that he would not send them away out of the country.
He begged Jesus repeatedly not to send them out of the region.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han gikk i land, kom det en mann fra byen ham i møte; han hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk ikke med klær og bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.
28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—fordi mange demoner var gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på åsen. De ba ham om å gi dem lov til å fare inn i dem. Han ga dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet utfor stupet ned i sjøen og druknet.
34Da gjeterne så det som hadde hendt, flyktet de, og de fortalte om det i byen og ute på markene.
11Det var der, ved fjellene, en stor flokk griser som beitet.
12Og alle demonene ba ham: Send oss inn i grisene, så vi kan fare inn i dem.
13Han gav dem straks lov. De urene åndene fór ut og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen, styrtet nedover skrenten og ut i sjøen og druknet i sjøen.
14De som gjette grisene, flyktet og fortalte det i byen og ute på landet. Og folk kom for å se hva som hadde hendt.
15De kom til Jesus og så den besatte sitte der, kledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen – og de ble grepet av frykt.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem alt Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
20Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort mot ham, og alle undret seg.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.
29Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?'
30Et stykke unna gikk en stor flokk griser og beitet.
31Demonene bønnfalt ham og sa: 'Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i griseflokken.'
32Han sa til dem: 'Dra av sted!' Da fór de ut og for inn i griseflokken. Og se, hele flokken styrtet seg nedover skrenten og ut i sjøen, og de døde i vannet.
33Gjeterne flyktet, og de kom inn i byen og fortalte alt, også om de demonbesatte.
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
1Så kom de over til den andre siden av sjøen, til gadarenernes land.
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd ut fra gravene og møtte ham.
3Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
5Støtt og stadig, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
6Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!
9Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
37Da ba hele folkemengden fra Gadarenernes område ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Da gikk han om bord i båten og vendte tilbake.
38Mannen som demonene var faret ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
39Vend tilbake til huset ditt og fortell alt det Gud har gjort for deg. Han gikk da av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
24og sa: La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
34Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
20De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bønnfalt ham.
12Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.
34Han helbredet mange som hadde ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.