Matteus 14:31

Norsk lingvistic Aug 2025

Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 22:14 : 14 Abraham kalte stedet Herren ser. Derfor sier en den dag i dag: På Herrens fjell blir det sørget for.
  • Jak 1:6-8 : 6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. 7 Ikke må det mennesket tenke at han skal få noe fra Herren. 8 En tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
  • 1 Pet 1:5 : 5 Dere som ved Guds kraft blir bevart ved tro til en frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.
  • Matt 16:8 : 8 Jesus merket det og sa: Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød, dere lite troende?
  • Matt 17:20 : 20 Han sa til dem: På grunn av deres vantro. For sannelig, jeg sier dere: Har dere tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! og det skal flytte seg. Ingenting skal være umulig for dere.
  • Mark 1:31 : 31 Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun tjente dem.
  • Mark 1:41 : 41 Jesus fikk inderlig medfølelse. Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!
  • Mark 5:41 : 41 Så tok han barnet ved hånden og sa til henne: Talita, kumi! – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
  • Mark 11:23 : 23 Sannelig, jeg sier dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet!, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skjer, for ham skal det bli slik.
  • Mark 16:7 : 7 Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.
  • Luk 22:31-32 : 31 Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
  • Luk 24:34 : 34 og disse sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
  • Apg 4:30 : 30 mens du rekker ut din hånd til helbredelse, og tegn og under skjer ved navnet til din hellige tjener Jesus.
  • Rom 4:18-20 : 18 Han håpet mot håp og trodde, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt bli." 19 Uten å bli svak i troen, tenkte han ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var om lag hundre år – og at Saras morsliv var dødt. 20 På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
  • 5 Mos 32:36 : 36 For HERREN vil dømme sitt folk og vise medynk med sine tjenere når han ser at kraften er borte og at både slave og fri er borte.
  • Sal 138:7 : 7 Om jeg enn vandrer midt i trengsel, holder du meg i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, din høyre hånd frelser meg.
  • Jes 63:12 : 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
  • Matt 6:30 : 30 Når Gud kler gresset på marken slik, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere, dere lite troende!
  • Matt 8:26 : 26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
  • 1 Tim 2:8 : 8 Jeg vil derfor at mennene, på hvert sted, skal be og løfte hellige hender, uten vrede og strid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:24-30
    7 vers
    86%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    28Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    80%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    79%

    23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Matt 14:32-33
    2 vers
    77%

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    75%

    22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    75%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • Matt 17:7
    74%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • Joh 6:19-21
    3 vers
    74%

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Mark 9:27
    72%

    27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    72%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Matt 16:8
    71%

    8Jesus merket det og sa: Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød, dere lite troende?

  • Joh 20:27
    71%

    27Deretter sier han til Tomas: Kom med fingeren din, og se hendene mine! Kom med hånden din og legg den i siden min! Og vær ikke vantro, men troende.

  • Mark 11:22
    71%

    22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.

  • Mark 9:24
    70%

    24Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!

  • Luk 5:7
    70%

    7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

  • Luk 18:42
    70%

    42Jesus sa til ham: 'Få synet igjen! Din tro har frelst deg.'

  • Luk 5:9
    69%

    9For undring hadde grepet ham og alle som var med ham over fiskefangsten de hadde fått.

  • Mark 5:31
    69%

    31Disiplene sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg mot deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?

  • Luk 5:4
    69%

    4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast ut garnene deres til fangst.

  • Matt 28:17
    68%

    17Og da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    68%

    6Han sa til dem: Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå maktet de ikke lenger å dra det opp på grunn av mengden av fisk.

    7Da sa den disippelen som Jesus elsket til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg (for han var lettkledd) og kastet seg i sjøen.