Lukas 24:2
Da fant de steinen veltet bort fra graven.
Da fant de steinen veltet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
Men de fant steinen rullet vekk fra graven.
Og de fant steinen veltet fra graven.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
Der fant de at steinen var rullet bort fra graven.
Og de fant stenen rullet bort fra graven.
Og de fant stenen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
They found the stone rolled away from the tomb.
Der fant de steinen rullet bort fra graven.
Men de fandt Stenen afvæltet fra Graven.
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
De fant steinen rullet bort fra graven.
De fant at steinen var rullet bort fra graven,
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
Og de så at steinen var rullet bort.
And they founde the stone rouled awaye fro the sepulcre
Neuertheles they founde the stone rolled awaye from the sepulcre,
And they found the stone rolled away from the sepulchre,
And they founde the stone rolled away from the sepulchre,
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
They found the stone rolled away from the tomb.
and they found the stone having been rolled away from the tomb,
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they saw that the stone had been rolled away.
They found the stone rolled away from the tomb.
They found that the stone had been rolled away from the tomb,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men den første dagen i uken, ved daggry, kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand; noen andre var også med dem.
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
4Mens de var helt rådville over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.
5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen var gått opp.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; den var nemlig svært stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.
6Men han sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.
22Men også noen kvinner blant oss forvirret oss; de var ved graven tidlig i dag morges,
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og fortalte at de også hadde sett et syn av engler som sier at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
1Da sabbaten var over og det lysnet av første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen vekk og satte seg på den.
1Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven.
4De løp begge sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5Han bøyde seg ned og så linstrimlene ligge der, men han gikk ikke inn.
6Simon Peter, som fulgte etter, kom og gikk inn i graven. Han så linstrimlene ligge der,
7og svetteduken som hadde vært over hodet hans; den lå ikke sammen med linstrimlene, men var rullet sammen og lagt for seg selv på et sted.
8Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn; han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene gikk så hjem igjen.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
12og hun ser to engler i hvite klær som sitter der hvor Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
60og la den i sin nye grav, som han hadde hogd ut i klippen. Han veltet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett overfor graven.
12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge der for seg selv, og han gikk bort og undret seg over det som hadde hendt.
13Samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, som ligger omkring elleve kilometer fra Jerusalem.
8De skyndte seg bort fra graven, fulle av frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. De fant de elleve og dem som var samlet med dem,
34og disse sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
66Så gikk de og sikret graven: De forseglet steinen og satte ut vakten.
8Da husket de hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Vær ikke redde! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.
6Han er ikke her; han er blitt reist opp, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
46Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.
53Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, hvor det ennå ikke var lagt noen.
54Det var forberedelsesdagen, og sabbaten var i ferd med å begynne.
55Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter, og de så graven og hvordan hans kropp ble lagt.
37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.
52Gravene åpnet seg, og mange legemer av de hellige som var sovnet inn, ble reist opp,
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.