Markus 5:36

Norsk lingvistic Aug 2025

Men Jesus, som straks hørte det som ble sagt, sier til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:50 : 50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
  • Rom 4:18-24 : 18 Han håpet mot håp og trodde, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt bli." 19 Uten å bli svak i troen, tenkte han ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var om lag hundre år – og at Saras morsliv var dødt. 20 På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære, 21 fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også mektig til å gjøre. 22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. 23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham til, 24 det gjelder også oss, som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
  • Matt 9:28-29 : 28 Da han kom inn i huset, gikk de blinde fram til ham. Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte: «Ja, Herre.» 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal skje med dere etter deres tro.»
  • Mark 5:34 : 34 Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
  • Mark 9:23 : 23 Om du kan! Alt er mulig for den som tror.
  • Matt 17:20 : 20 Han sa til dem: På grunn av deres vantro. For sannelig, jeg sier dere: Har dere tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! og det skal flytte seg. Ingenting skal være umulig for dere.
  • 2 Krøn 20:20 : 20 Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."
  • Joh 4:48-50 : 48 Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere slett ikke tro. 49 Den kongelige embetsmannen sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør. 50 Jesus sier til ham: Gå; sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
  • Joh 11:40 : 40 Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du få se Guds herlighet?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte i alles påhør hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun med det samme ble helbredet.

    48Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.

    49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.

    50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.

    51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn sammen med seg uten Peter, Jakob og Johannes og barnets far og mor.

    52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.

  • 84%

    33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.

    34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.

    35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?

  • 18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»

  • 75%

    37Og han tillot ingen å følge med ham uten Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

    38De kom til synagogeforstanderens hus, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og klaget høyt.

    39Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.

    40De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

    41Så tok han barnet ved hånden og sa til henne: Talita, kumi! – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»

    42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.

  • 7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • 74%

    22Da kom en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus. Da han fikk se ham, falt han ned for hans føtter

    23og ba ham inntrengende: Min lille datter er nær ved å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og leve.

    24Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.

  • 74%

    48Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere slett ikke tro.

    49Den kongelige embetsmannen sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør.

    50Jesus sier til ham: Gå; sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.

  • 73%

    22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og fra samme stund ble kvinnen frisk.

    23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus, så han fløytespillerne og folkemengden som laget oppstyr.

    24Han sa til dem: «Gå ut! For jenta er ikke død, hun sover.» Og de lo ham ut.

    25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.

  • 72%

    23Om du kan! Alt er mulig for den som tror.

    24Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!

  • 72%

    41Og se, det kom en mann som het Jairus; han var forstander i synagogen. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme inn i huset hans,

    42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg inn på ham.

  • 40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

  • 27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • 20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

  • 13Og Jesus sa til offiseren: 'Gå. Som du trodde, skal det skje med deg.' Og i samme stund ble tjeneren hans frisk.

  • 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, stor er troen din! Det skal skje deg som du vil.» Og fra den stund ble datteren hennes frisk.

  • 50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

  • 1La ikke hjertet deres bli grepet av angst. Tro på Gud, og tro på meg.

  • 54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!

  • 8Men offiseren svarte: 'Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under taket mitt. Men si bare ett ord, så blir tjeneren min frisk.'

  • 26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • 19Han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.

  • 36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?

  • 27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

  • 22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.

  • 56Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men han påla dem å ikke fortelle noen det som hadde skjedd.

  • 31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

  • 14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!

  • 10Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: 'Sannelig, jeg sier dere: Selv i Israel har jeg ikke funnet så stor tro.'

  • 26og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?