Lukas 8:56
Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men han påla dem å ikke fortelle noen det som hadde skjedd.
Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men han påla dem å ikke fortelle noen det som hadde skjedd.
Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem å ikke si til noen hva som hadde hendt.
Foreldrene hennes ble forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
Og foreldrene hennes ble forundret: men han befalte dem at de ikke skulle si til noen hva som var skjedd.
Og foreldrene hennes ble forundret, men han befalte dem å si til ingen hva som hadde skjedd.
Og foreldrene hennes ble forundret; men han befalte dem at de ikke skulle fortelle noen om hva som hadde skjedd.
Foreldrene var forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
Hennes foreldre ble forferdet, men han bød dem at de ikke skulle fortelle noen hva som hadde hendt.
Hennes foreldre ble forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
Hennes foreldre ble svært forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
Hennes foreldre ble forbløffet, men Jesus advarte dem om at de ikke skulle fortelle noen hva som var skjedd.
Hennes foreldre ble svært forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
Foreldrene hennes ble grepet av undring, men Jesus befalte dem å ikke fortelle noen hva som var skjedd.
Her parents were amazed, but He instructed them not to tell anyone what had happened.
Hennes foreldre var lamslått, men han forbød dem å fortelle noen hva som hadde hendt.
Og hendes Forældre bleve saare forfærdede; men han bød dem, at de ikke skulde sige Nogen det, som var skeet.
And her parents were astonished: but he charged them that they should tell no man what was done.
Hennes foreldre ble forbløffet, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
And her parents were astonished: but he charged them that they should tell no one what was done.
And her parents were astonished: but he charged them that they should tell no man what was done.
Hennes foreldre var forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
Hennes foreldre ble slått av forundring, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
Hennes foreldre var forbløffet, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
Foreldrene ble helt forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
And the father and the mother of hyr were astonyed. But he warned the that they shuld tell noo man what was done.
And hir elders were astonnyed. But he charged them, that they shulde tell no man, what was done.
Then her parents were astonied: but hee commaunded them that they should tell no man what was done.
And the father and the mother of her, were astonyed: But he warned the that they should tel no man what was done.
And her parents were astonished: but he charged them that they should tell no man what was done.
Her parents were amazed, but he charged them to tell no one what had been done.
and her parents were amazed, but he charged them to say to no one what was come to pass.
And her parents were amazed: but he charged them to tell no man what had been done.
And her parents were amazed: but he charged them to tell no man what had been done.
And her father and mother were full of wonder, but he gave orders to them to say nothing about it to anyone.
Her parents were amazed, but he commanded them to tell no one what had been done.
Her parents were astonished, but he ordered them to tell no one what had happened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
40De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Så tok han barnet ved hånden og sa til henne: Talita, kumi! – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
43Og han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn sammen med seg uten Peter, Jakob og Johannes og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
55Da vendte ånden tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
30Og han forbød dem strengt å si til noen noe om ham.
36Jesus forbød dem å si det til noen. Men jo mer han forbød dem, desto mer gjorde de det kjent.
37De var over all måte forundret og sa: Alt han gjør, er godt. Han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.
21Men han forbød dem strengt å si dette til noen,
12Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.
16og han påla dem strengt ikke å gjøre ham kjent,
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
30Og øynene deres ble åpnet. Jesus advarte dem strengt og sa: «Se til at ingen får vite det.»
31Men de gikk ut og gjorde ham kjent i hele det området.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød Jesus dem å fortelle noen om synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte i alles påhør hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun med det samme ble helbredet.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun tjente dem.
26Jesus sendte ham hjem og sa: Gå ikke inn i landsbyen, og si heller ikke noe til noen der.
42Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
43Alle ble slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente dem.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til moren.
36Da røsten lød, sto Jesus der alene. De tidde, og i de dagene fortalte de ingen noe av det de hadde sett.
20Da forbød han strengt disiplene å si til noen at han var Messias.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
33Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg inn på ham.
12Han reiste seg straks, tok båren og gikk ut foran alles øyne, så alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud og sa: «Aldri har vi sett slikt!»
48Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
43Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.
44Han sa: Se til at du ikke sier noe til noen; men gå av sted, vis deg for presten og bær fram det offeret for renselsen din som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
39Han stilte seg ved siden av henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
4Da sa Jesus til ham: 'Se til at du ikke sier det til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram den gaven som Moses har pålagt, til et vitnesbyrd for dem.'
8Da folkemengdene så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik myndighet til mennesker.
30De dro derfra og gikk gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det.
26Alle ble grepet av forbauselse; de priste Gud, ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett noe helt utrolig.
14Han påla ham å ikke fortelle det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram offer for renselsen din, slik Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.