2 Mosebok 10:21
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.
HERREN sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt, et mørke så tykt at det kan kjennes.
Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli et mørke over hele Egyptens land, et mørke som kan kjennes.»
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det bli mørkt over Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så mørket kan komme over Egypten, et mørke så tett at det kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: 'Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørkt over Egyptens land, et mørke som kan føles.'
Then the LORD said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky so that darkness may spread over Egypt—a darkness that can be felt."
Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over hele Egypten, et mørke som kan føles.»
Og Herren sagde til Mose: Ræk din Haand op imod Himmelen, at der bliver Mørke over Ægypti Land, at man kan føle Mørket.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørke over hele Egypts land, et mørke som kan føles.
And the LORD said to Moses, Stretch out your hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness which may be felt.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles."
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så det blir mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så hele Egyptens land blir mørkt, så de kan føle mørket.
And the Lorde sayde vnto Moses: Stretch out thy hond vnto heaue ad let there be darcknesse vppon the londe of Egipte: eue that thei maye feale the darcknesse.
The LORDE sayde vnto Moses: Stretch out thine hade towarde heauen, that it be so darck in the londe of Egipte, yt it maye be felt.
Againe ye Lord said vnto Moses, Stretch out thine hand toward heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darkenesse, euen darkenesse that may be felt.
And the Lorde sayde vnto Moyses: Stretche out thy hande vnto heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darknesse which may be felt.
¶ And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness [which] may be felt.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
And Jehovah saith unto Moses, `Stretch out thy hand towards the heavens, and there is darkness over the land of Egypt, and the darkness is felt.'
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And the Lord said to Moses, Let your hand be stretched out to heaven, and all the land of Egypt will be dark, so that men will be feeling their way about in the dark.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
The Ninth Blow: Darkness The LORD said to Moses,“Extend your hand toward heaven so that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness so thick it can be felt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da rakte Moses hånden sin mot himmelen, og det ble et stummende mørke i hele Egypt i tre dager.
23De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra plassen sin i tre dager. Men hos alle israelittene var det lys der de bodde.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra.
22Herren sa til Moses: Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over all vekst på marken i Egypt.
23Moses rakte ut staven sin mot himmelen. Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
21Folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over Egypt mot gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og ete all veksten i landet, alt det haglet har latt stå.
13Da rakte Moses staven sin ut over Egypt, og Herren lot en østenvind blåse over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde østenvinden ført gresshoppene med seg.
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt; de trosset ikke hans ord.
22landet med tett mørke, som dypt mørke av dødsskygge, uten orden, hvor selv lyset er som mørke.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre.
21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
9Herren sa til Moses: Farao kommer ikke til å høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under for farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke israelittene dra fra sitt land.
7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
1Herren sa til Moses: Gå til farao! For jeg har gjort hjertet hans og hjertet til hans tjenere hardt, for at jeg kan gjøre disse tegnene mine midt iblant dem.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta dere fulle never med ovnssot, og la Moses kaste det mot himmelen for Faraos øyne.
21Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, skal du sørge for å gjøre alle de undergjerningene jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket gå.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre i landet. Etterpå skal han la dere gå.
33Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.
4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
5La mørke og dødsskygge ta den. La en sky slå seg ned over den; måtte dagens formørkelser skremme den.
15De dekket hele landets overflate, og landet ble mørkt. De åt all vegetasjon i landet og all frukten på trærne som haglet hadde latt stå. Det fantes ikke igjen noe grønt, verken på trærne eller på markens vekster, i hele Egypt.
12Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
10Da talte Herren til Moses og sa:
8Alle de lysende himmellysene vil jeg gjøre mørke over deg, og jeg legger mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
11Eller du ser ikke for mørke, og vannmasser dekker deg.
4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.
5Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte.
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt. I morgen skal dette tegnet skje.»
10Da tok de ovnssotet og stilte seg fram for Farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
12Han viste den sterke hånden og gjorde de store og skremmende gjerningene for øynene på hele Israel.
22Deretter stirrer han ned mot jorden, og se: nød og mørke, angstfylt skumring. Han blir drevet inn i tett mørke.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
18Se, i morgen på denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slik at maken til det ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.
20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, dypeste mørke, uten lysskjær.
8Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
11Om jeg sier: Bare mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir natt,
15For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så ble du og ditt folk utryddet fra jorden.