Salmenes bok 139:11
Om jeg sier: Bare mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir natt,
Om jeg sier: Bare mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir natt,
Sier jeg: Sannelig, mørket skal dekke meg, så blir natten lys omkring meg.
Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt»,
Og sier jeg: La mørket skjule meg og lyset bli natt omkring meg,
Og dersom jeg sier: Mørke skal dekke meg, og lyset rundt meg bli natt,
Om jeg sier, 'Sannelig, mørket skal dekke meg,' selv natten skal være lys omkring meg.
Sannelig, hvis jeg sier at mørket skjuler meg; natten lyser som selve dagen rundt meg.
Sier jeg: Mørket skal skjule meg, så er natten lys omkring meg.
Om jeg sier: 'Kun mørket skal skjule meg, og lyset om meg blir natt' —
Hvis jeg sier, Sikkert skal mørket dekke meg; selv natten skal være lys rundt meg.
Hvis jeg sier: 'Mørket skal dekke meg, til og med natten skal lyse om meg,'
Hvis jeg sier, Sikkert skal mørket dekke meg; selv natten skal være lys rundt meg.
Sier jeg: Mørket vil dekke meg, så er natten lys rundt omkring meg.
If I say, 'Surely the darkness will hide me and the light become night around me,'
Om jeg sier: «La mørket dekke meg, og lyset omkring meg bli natt,»
Og vilde jeg sige: Mørkhed maa dog skjule mig, saa er Natten et Lys omkring mig.
If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
Hvis jeg sier: Sannelig, mørket skal dekke meg, blir natten lys omkring meg.
If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
Om jeg sier, "Sannelig, mørket skal dekke meg, og lyset rundt meg blir til natt,"
Og sier jeg: «Slett mørket skjuler meg,» så lyser natten likevel rundt meg.
Sier jeg: Bare mørket skal dekke meg, rundt meg blir lyset til natt,
Sier jeg, 'Bare mørket må dekke meg, og lyset omkring meg bli natt,'
Yee the darcknesse is no darcknesse with the, but the night is as cleare as the daye, the darcknesse & light are both alike.
If I say, Yet the darkenes shal hide me, euen the night shalbe light about me.
And yf I say peraduenture the darknesse shall couer me: and the night shalbe day for me,
If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
If I say, "Surely the darkness will overwhelm me; The light around me will be night;"
And I say, `Surely darkness bruiseth me, Then night `is' light to me.
If I say, Surely the darkness shall overwhelm me, And the light about me shall be night;
If I say, Surely the darkness shall overwhelm me, And the light about me shall be night;
If I say, Only let me be covered by the dark, and the light about me be night;
If I say, "Surely the darkness will overwhelm me; the light around me will be night;"
If I were to say,“Certainly the darkness will cover me, and the light will turn to night all around me,”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12så er ikke mørket mørkt for deg; natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
7Hvor skulle jeg gå fra din ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?
8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; rer jeg meg et leie i dødsriket, se, der er du.
9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned der havet ender,
10selv der ville din hånd lede meg, din høyre holde meg fast.
3da hans lampe skinte over hodet mitt, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket.
28For du frelser et plaget folk, men stolte øyne bøyer du ned.
12De gjør natt til dag; «lyset er nær», sier de, i møte med mørket.
13Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt sengen min i mørket.
29For du er min lampe, Herre; Herren lyser opp mitt mørke.
11Eller du ser ikke for mørke, og vannmasser dekker deg.
2Han førte meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys.
21Før jeg går bort og ikke kommer tilbake, til landet med mørke og dødsskygge,
22landet med tett mørke, som dypt mørke av dødsskygge, uten orden, hvor selv lyset er som mørke.
17For jeg er ikke blitt utslettet av mørket, enda mulmet har dekket ansiktet mitt.
19Hvor går veien dit lyset bor, og mørket – hvor er dets sted,
8Han har stengt min vei, så jeg ikke kommer forbi; over mine stier legger han mørke.
4La den dagen bli mørke. Må Gud i det høye ikke spørre etter den, og la lys ikke skinne over den.
5La mørke og dødsskygge ta den. La en sky slå seg ned over den; måtte dagens formørkelser skremme den.
6Den natten – la det dype mørket ta den. La den ikke regnes blant årets dager, la den ikke komme med i månedenes tall.
20Du sender mørke, og det blir natt; da kommer alle skogens dyr fram.
20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, dypeste mørke, uten lysskjær.
3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.
8Dyp roper til dyp ved bruset fra dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
14Om dagen møter de mørke, og midt på dagen famler de som om det var natt.
8Gled deg ikke over meg, du min fiende! Om jeg har falt, reiser jeg meg; om jeg sitter i mørke, er HERREN lys for meg.
6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.
6Lyset blir mørkt i teltet hans, og lampen over ham slokner.
16Gi Herren, deres Gud, ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringens fjell. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og setter det til stummende mørke.
11Han red på en kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
26om jeg så solen når den skinte, og månen som gikk strålende fram,
18Teller jeg dem, er de flere enn sand; når jeg våkner, er jeg ennå hos deg.
12Blir din miskunn fortalt i graven, din trofasthet i Avgrunnen?
1Av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern; for hvem skulle jeg være redd?
35Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke.
36Er hele kroppen din full av lys, uten noe mørkt i den, da vil den være helt lys, slik som når lampen lyser deg med sin stråleglans.
10Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst, han som vandrer i mørke og ikke har lys? Han skal stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
9I skumringen, mot kveld, i nattens svarte mørke.
26Jeg ventet på godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men mørke kom.
19Lær oss hva vi skal si til ham; vi klarer ikke å legge saken fram på grunn av mørket.
4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når står jeg opp?» Kvelden drar ut, jeg er mettet av uro til morgengry.
10Men den som vandrer om natten, snubler, fordi lyset ikke er i ham.
22Han avdekker dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.
22Han åpenbarer dype og skjulte ting, han vet hva som er i mørket, og lyset bor hos ham.
8Alle de lysende himmellysene vil jeg gjøre mørke over deg, og jeg legger mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
13I urolige tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,
3Hele dagen jager mine fiender meg; mange kjemper mot meg i overmot.
22Det finnes ikke mørke og ikke dødsskygge hvor ugjerningsmenn kan skjule seg.
9La stjernene i dens morgengry slukne; la den vente på lys – men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens stråler.
3Mennesket setter en grense for mørket; helt til det ytterste søker han etter stein i mulm og dødsskygge.