Salmenes bok 66:6
Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
Han gjorde havet til tørt land; de gikk gjennom strømmen til fots. Der gledet vi oss i ham.
Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
Han gjorde havet til tørt land; de gikk til fots gjennom elven. Der gledet vi oss i ham.
Han forvandlet havet til tørt land; de krysset elven til fots. Der gledet vi oss over det.
Han gjorde havet om til tørr land, de gikk til fots gjennom elven; der gledet vi oss i ham.
Han gjorde havet til tørr grunn; de gikk gjennom flommen til fots; der gledet vi oss over ham.
Han gjorde havet om til tørt land; de gikk til fots over elven; der gledet vi oss i ham.
Han forvandlet havet til tørt land, de gikk til fots gjennom elven. Der gledet vi oss i ham.
Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.
Han forvandlede havet til tørr land; de gikk til fots gjennom flommen, og der jublet vi over ham.
Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.
Han gjorde sjøen til tørt land, de gikk til fots gjennom elven. Der gledet vi oss i ham.
He turned the sea into dry land; they crossed through the river on foot. There we rejoiced in Him.
Han forvandlet havet til tørke. De gikk til fots gjennom elven. Der gledet vi oss over ham.
Han haver omvendt Havet til det Tørre, de ere gangne tilfods over Floden; der have vi glædet os i ham.
He turned the sea into dry land: they went through the flood on foot: there did we rejoice in him.
Han forvandlet havet til tørt land; de gikk til fots gjennom vannet: der gledet vi oss i ham.
He turned the sea into dry land; they went through the flood on foot; there did we rejoice in him.
He turned the sea into dry land: they went through the flood on foot: there did we rejoice in him.
Han forvandlet havet til tørt land. De gikk gjennom elven til fots. Der gledet vi oss i ham.
Han forvandlet havet til tørt land, gjennom elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i Ham.
Han gjorde havet tørt, de gikk gjennom elven til fots; der gledet vi oss i ham.
Havet ble til tørt land: de gikk gjennom elven til fots: der frydet vi oss i ham.
He ruleth with his power for euer, his eyes beholde the people: the rennagates shal not be able to exalte them selues.
He hath turned the Sea into drie land: they passe through the riuer on foote: there did we reioyce in him.
He turneth the sea into drye lande, so that they went thorowe the water on foote: there dyd we reioyce in him.
He turned the sea into dry [land]: they went through the flood on foot: there did we rejoice in him.
He turned the sea into dry land. They went through the river on foot. There, we rejoiced in him.
He hath turned a sea to dry land, Through a river they pass over on foot, There do we rejoice in Him.
He turned the sea into dry land; They went through the river on foot: There did we rejoice in him.
He turned the sea into dry land; They went through the river on foot: There did we rejoice in him.
The sea was turned into dry land: they went through the river on foot: there did we have joy in him.
He turned the sea into dry land. They went through the river on foot. There, we rejoiced in him.
He turned the sea into dry land; they passed through the river on foot. Let us rejoice in him there!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.
11Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi kom gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.
21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
5Kom og se Guds gjerninger! Fryktinngytende er hans gjerning mot menneskenes barn.
15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:
16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.
13Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
14Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.
15Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
4Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.
5Da hadde de veldige vannmassene gått over oss.
5Havet er hans, han har skapt det, det tørre landet er formet av hans hender.
12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.
8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
3Derfor frykter vi ikke om jorden forandres, om fjellene vakler midt i havet.
5Hva går av deg, hav, siden du flykter, og du, Jordan, siden du snur tilbake?
12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
32La havet bruse og alt som fyller det, la marken juble og alt som er på den!
22under i landet til Ham, skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
11Himmelen skal glede seg, og jorden juble, havet bruse og alt som fyller det.
17Prestene som bar Herrens paktens ark, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.
13Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene over vannene.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
3Ja, Herren har gjort storverk for oss; vi ble glade.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.
4Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.