Salmenes bok 66:6

Norsk lingvistic Aug 2025

Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 3:16 : 16 da stanset vannet som kom ovenfra; det reiste seg som en eneste voll, langt borte, ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan. Og vannet som rant ned mot Arabasjøen, Saltsjøen, ble helt avskåret. Folket gikk over rett imot Jeriko.
  • 2 Mos 14:21-22 : 21 Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg. 22 Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
  • Jos 3:14 : 14 Da folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, gikk prestene som bar paktens ark foran folket.
  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet. 2 Herren er min styrke og min lovsang; han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en kriger, Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen. 5 Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden. 7 I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb. 8 Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem. 10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, du som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem. 13 I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig. 14 Folk hørte det og skjalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet. 15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; skjelv grep Moabs mektige; alle som bor i Kanaan, smeltet bort. 16 Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi. 17 Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din eiendom, stedet du har gjort til bolig for deg, Herre, den helligdom dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal være konge for evig og alltid. 19 Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen. 20 Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, trommen i hånden, og alle kvinnene gikk ut etter henne med trommer og dans. 21 Og Mirjam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyet; hest og rytter kastet han i havet!
  • Sal 78:13 : 13 Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll.
  • Sal 104:5-7 : 5 Han har grunnlagt jorden på dens grunnvoller; den skal aldri i evighet rokkes. 6 Dypet dekket den som en kappe; vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
  • Sal 106:8-9 : 8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen. 10 Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen. 12 Da trodde de hans ord og sang hans pris.
  • Sal 136:13-14 : 13 Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn. 14 Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.
  • Jes 63:13-14 : 13 som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke. 14 Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
  • Åp 15:2-3 : 2 Og jeg så noe som var likt et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og bildet av det, over merket dets og tallet for navnet dets, sto ved glasshavet og hadde Guds harper. 3 Og de sang Moses’ sang, Guds tjener, og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.

    10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.

    11Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.

  • 11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.

  • 13Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll.

  • 3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.

  • 53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.

  • 12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi kom gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.

  • 19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.

  • 76%

    21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

    22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

  • 5Kom og se Guds gjerninger! Fryktinngytende er hans gjerning mot menneskenes barn.

  • 15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.

  • 75%

    29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.

  • 16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.

  • 16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:

  • 16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»

  • 23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.

  • 74%

    13Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.

    14Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.

    15Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.

  • 29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.

  • 19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.

  • 10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?

  • 74%

    4Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.

    5Da hadde de veldige vannmassene gått over oss.

  • 5Havet er hans, han har skapt det, det tørre landet er formet av hans hender.

  • 12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.

  • 8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.

  • 1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.

  • 73%

    26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»

    27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.

  • 10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • 15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.

  • 12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,

  • 3Derfor frykter vi ikke om jorden forandres, om fjellene vakler midt i havet.

  • 5Hva går av deg, hav, siden du flykter, og du, Jordan, siden du snur tilbake?

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 32La havet bruse og alt som fyller det, la marken juble og alt som er på den!

  • 22under i landet til Ham, skremmende gjerninger ved Sivsjøen.

  • 11Himmelen skal glede seg, og jorden juble, havet bruse og alt som fyller det.

  • 17Prestene som bar Herrens paktens ark, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.

  • 13Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene over vannene.

  • 4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.

  • 16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.

  • 3Ja, Herren har gjort storverk for oss; vi ble glade.

  • 41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.

  • 4Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.