Salmenes bok 114:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:16 : 16 Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
  • Jos 3:13-16 : 13 Når fotsålene til prestene som bærer Herrens, hele jordens Herres, paktens ark, hviler i Jordans vann, skal Jordans vann, vannet som kommer ovenfra, bli stanset; det skal stå som én eneste vannvoll. 14 Da folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, gikk prestene som bar paktens ark foran folket. 15 Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken satte føttene i vannkanten – Jordan gikk over alle sine bredder i hele innhøstingstiden – 16 da stanset vannet som kom ovenfra; det reiste seg som en eneste voll, langt borte, ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan. Og vannet som rant ned mot Arabasjøen, Saltsjøen, ble helt avskåret. Folket gikk over rett imot Jeriko.
  • Sal 74:15 : 15 Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
  • 2 Mos 15:8 : 8 Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
  • Sal 104:7 : 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
  • Sal 106:9 : 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
  • Jes 63:12 : 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
  • Hab 3:8-9 : 8 Var du harm på elvene, Herre? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester, dine vogner til frelse? 9 Din bue ble lagt bar, buestrengen ble strukket. Sela. Med elver kløvde du jorden.
  • Hab 3:15 : 15 Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    4Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.

    5Hva går av deg, hav, siden du flykter, og du, Jordan, siden du snur tilbake?

    6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?

  • 10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.

  • 16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.

  • 77%

    22da skal dere gjøre det kjent for barna deres og si: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.

    23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.

  • 77%

    21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

    22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

  • 6Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.

  • 76%

    26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»

    27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.

    28Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen. Ikke én av dem ble tilbake.

    29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.

  • 75%

    13Når fotsålene til prestene som bærer Herrens, hele jordens Herres, paktens ark, hviler i Jordans vann, skal Jordans vann, vannet som kommer ovenfra, bli stanset; det skal stå som én eneste vannvoll.

    14Da folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, gikk prestene som bar paktens ark foran folket.

    15Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken satte føttene i vannkanten – Jordan gikk over alle sine bredder i hele innhøstingstiden –

    16da stanset vannet som kom ovenfra; det reiste seg som en eneste voll, langt borte, ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan. Og vannet som rant ned mot Arabasjøen, Saltsjøen, ble helt avskåret. Folket gikk over rett imot Jeriko.

    17Prestene som bar Herrens paktens ark, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.

  • 9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.

  • 18Da prestene som bar Herrens paktsark kom opp fra midten av Jordan, og prestenes fotsåler ble løftet opp på det tørre, vendte Jordans vann tilbake til sitt sted og fløt som før over alle sine bredder.

  • 11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.

  • 53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.

  • 15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.

  • 19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.

  • 4Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.

  • 11Se, paktens ark, Herren, hele jordens Herre, går foran dere inn i Jordan.

  • 8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.

  • 14Derfor heter det i «Herrens krigsbok»: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon,

  • 16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»

  • 13Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll.

  • 16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:

  • 10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • 4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.

  • 7Under nød så jeg Kusjans telt, teltene i Midjans land skalv.

  • 7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.

  • 3Derfor frykter vi ikke om jorden forandres, om fjellene vakler midt i havet.

  • 1Da alle amorittkongene vest for Jordan og alle kanaaneerkongene ved havet hørte at Herren hadde tørket opp Jordanvannet foran israelittene til de var kommet over, ble motet deres brutt, og det fantes ikke mer kraft i dem på grunn av israelittene.

  • 10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?

  • 11Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.

  • 2ble Juda hans helligdom, Israel hans rike.

  • 4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.

  • 3Elvene løfter, Herre, elvene løfter sin røst; elvene løfter sitt brus.

  • 15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.

  • 5Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.

  • 5Da hadde de veldige vannmassene gått over oss.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.