Salmenes bok 106:11
Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.
Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ikke en eneste av dem ble tilbake.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem var igjen.
Og vannet dekket deres fiender; ikke en av dem ble tilbake.
Vannene dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ingen av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ikke en av dem ble igjen.
Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart.
Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
Vannet dekket deres fiender, ikke en av dem ble tilbake.
The waters covered their adversaries; not one of them survived.
Vannet dekket deres fiender, det var ikke en av dem igjen.
Og Vandet skjulte deres Modstandere, der blev ikke Een tilovers af dem.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.
And the waters covered their enemies; there was not one of them left.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
Vannene dekket deres motstandere. Det var ikke en av dem igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
Og vannet dekket deres fiender; alle gikk til grunne.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
As for those yt troubled them, the waters ouerwhelmed the, there was not one of the left.
And the waters couered their oppressours: not one of them was left.
As for their aduersaries the waters ouerwhelmed them: there was not one of them left remayning.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
The waters covered their adversaries. There was not one of them left.
And waters cover their adversaries, One of them hath not been left.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
And the waters went over their haters; all of them came to an end.
The waters covered their adversaries. There was not one of them left.
The water covered their enemies; not even one of them survived.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.
28Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen. Ikke én av dem ble tilbake.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld for å gjøre sin makt kjent.
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.
5Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
9Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
12Da trodde de hans ord og sang hans pris.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.
4og det han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene hans: hvordan han lot Sivsjøens vann strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren utryddet dem til denne dag,
3Da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss.
4Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.
5Da hadde de veldige vannmassene gått over oss.
21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i sjøen, alle Faraos hester, vogner og ryttere.
12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
6Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.
13Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
14Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.
15Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
29Han gjorde vannet deres til blod, han lot fisken dø.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.
7Så kom Josva og hele krigsfolket med ham brått over dem ved Meroms vann og falt over dem.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.
23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.
21Og Mirjam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyet; hest og rytter kastet han i havet!
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Baal-Safon.
15Herren skal tørke ut havbukten ved Egypt; han skal svinge sin hånd over Storelven i sin brennende vind og slå den i sju strømmer, så en kan gå over i sandaler.
22under i landet til Ham, skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
44Han gjorde elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke sine bekker.
6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
13Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.