4 Mosebok 14:31
«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har forkastet.
Men barna deres, som dere sa ville bli bytte, dem skal jeg føre inn i landet, og de skal kjenne landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har foraktet.»
Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
«Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.»
Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
Men de små barna som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere foraktet.
But your children, whom you said would be plunder, I will bring them in to know the land that you have rejected.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli krigsbytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne landet som dere har foraktet.
Og eders smaae Børn, om hvilke I sagde, de skulle blive til Rov, ja dem vil jeg føre derind, at de skulle kjende det Land, som I have foragtet.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
But your little ones, which you said would be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have despised.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har foraktet.
Men barna deres, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få se landet som dere har avvist.
And youre childern whiche ye sayed shuld be a praye the I will bringe in and they shall knowe the londe which ye haue refused
Youre children, of whom ye sayde: They shalbe a spoyle, them wyll I brynge in, so yt they shal knowe the lande, which ye haue refused.
But your children, (which ye said shoulde be a pray) them will I bring in, and they shall knowe the lande which ye haue refused:
But your chyldren whiche ye sayde shoulde be a pray, them I wyll bryng in, and they shall knowe the lande whiche ye haue refused.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
But your little ones, that you said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have rejected.
`As to your infants -- of whom ye have said, A spoil they are become -- I have even brought them in, and they have known the land which ye have kicked against;
But your little ones, that ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have rejected.
But your little ones, that ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have rejected.
And your little ones, whom you said would come into strange hands, I will take in, and they will see the land which you would not have.
But your little ones, that you said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have rejected.
But I will bring in your little ones, whom you said would become victims of war, and they will enjoy the land that you have despised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»
33«Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»
34«Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, førti dager – ett år for hver dag, ett år for hver dag – skal dere bære skylden for deres misgjerninger, i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.»
35«Jeg, HERREN, har talt: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som er samlet mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.»
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.
37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»
30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
7Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
52For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.
17Men vi vil gjøre oss stridsklare og gå i spissen for israelittene, til vi har ført dem til deres sted. Barna våre skal bo i byer med festningsverk for å være trygge mot landets innbyggere.
21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
13Og barna deres, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever på jorden som dere går over Jordan for å ta i eie.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut for deg, til du blir tallrik og tar landet i eie.
16‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»
25De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
14«Koner, barn og buskap skal bli igjen i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere selv, alle stridsdyktige menn, skal gå over bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem.»
7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
8«Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.»
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,
15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.
18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,
15Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land,
5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
20For når jeg fører dem inn i landet som jeg med ed lovet fedrene deres, et land som flyter med melk og honning, og de spiser og blir mette og fete, da vil de vende seg til andre guder, tjene dem, forakte meg og bryte min pakt.