Johannes' åpenbaring 8:1
Da Lammet åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen omkring en halv time.
Da Lammet åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen omkring en halv time.
Og da han åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen i omtrent en halv time.
Og da han åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen omtrent en halv time.
Da Lammet åpnet det sjuende seglet, ble det stillhet i himmelen i omkring en halv time.
Og da han åpnet den syvende segl, ble det stille i himmelen i omtrent en halv time.
Og da han åpnet det sjuende seglet, ble det helt stille i himmelen i omtrent tretti minutter.
Og da han hadde åpnet det syvende segl, var det stille i himmelen i omtrent en halv time.
Da det sjuende seglet ble åpnet, ble det stille i himmelen i omtrent en halv time.
Og da han åpnet den syvende segl, ble det stillhet i himmelen omkring en halv time.
Da Lammet åpnet den syvende segl, ble det stille i himmelen i omkring en halv time.
Og da han hadde åpnet det syvende seglet, ble det stillhet i himmelen omkring en halv time.
Og da han hadde åpnet det syvende segl, var det stillhet i himmelen i omtrent en halv time.
Og da han hadde åpnet det sjuende seglet, ble det stillhet i himmelen omkring en halv time.
Og da han hadde åpnet det sjuende seglet, ble det stillhet i himmelen omkring en halv time.
Da Lammet åpnet den sjuende seglen, ble det stillhet i himmelen i omtrent en halv time.
When the Lamb opened the seventh seal, there was silence in heaven for about half an hour.
Da Lammet åpnet den sjuende seglet, ble det stillhet i himmelen omkring en halvtime.
Og der det oplod det syvende Segl, blev der Taushed i Himmelen ved en halv Time.
And when he had opened the seventh seal, the was silence in heaven about the space of half an hour.
Og da han hadde åpnet det syvende segl, var det stillhet i himmelen i omtrent en halv time.
And when he had opened the seventh seal, there was silence in heaven for about half an hour.
And when he had opened the seventh seal, there was silence in heaven about the space of half an hour.
Da han åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen i omtrent en halv time.
Og da han åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen omkring en halv time,
Da han åpnet det syvende seglet, ble det stillhet i himmelen i omkring en halv time.
Da det sjuende seglet ble brutt, var det stille i himmelen i omtrent en halv time.
And when he had opened the seventh seale there was silence in heven aboute the space of halfe an houre.
And when he had opened the seuenth seale, there was silece in heauen aboute the space of halfe an houre.
And when he had opened the seuenth seale, there was silence in heauen about halfe an houre.
And when he had opened the seuenth seale, ther was scilence in heaue about the space of halfe an houre:
¶ And when he had opened the seventh seal, there was silence in heaven about the space of half an hour.
When he opened the seventh seal, there was silence in heaven for about half an hour.
And when he openeth the seventh seal, there came silence in the heaven about half-an-hour,
And when he opened the seventh seal, there followed a silence in heaven about the space of half an hour.
And when he opened the seventh seal, there followed a silence in heaven about the space of half an hour.
And when the seventh stamp was undone there was quiet in heaven for about half an hour.
When he opened the seventh seal, there was silence in heaven for about half an hour.
The Seventh Seal Now when the Lamb opened the seventh seal there was silence in heaven for about half an hour.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jeg så de sju englene som står foran Gud, og de fikk sju basuner.
1Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire livsvesenene si med tordenrøst: Kom og se!
7Da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten fra det fjerde livsvesenet si: Kom og se!
8Og jeg så, og se, en gulblek hest. Han som satt på den, hans navn var Døden, og Dødsriket fulgte etter ham. Det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd, med hungersnød og med pest, og ved jordens ville dyr.
9Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ord og for vitnesbyrdet de hadde.
10De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
11Og hver av dem fikk en hvit kjortel, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund ennå, inntil tallet også var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept likesom de selv.
12Jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Solen ble svart som en hårsekk, og månen ble som blod.
2I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
3Han ropte med høy røst, som en løve brøler; og da han ropte, lot de sju tordnene sine røster lyde.
4Da de sju tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: «Sett segl for det de sju tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»
5Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
6og sverget ved ham som lever i evigheters evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: Det skal ikke drøye lenger,
7men i de dagene da den sjuende engelen lar basunen lyde, skal Guds mysterium bli fullført, slik han forkynte for sine tjenere, profetene.
8Og røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå og ta den lille bokrullen som er åpnet, fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.»
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
3Men ingen, verken i himmelen eller på jorden eller under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn og lyn, og et jordskjelv.
6Og de sju englene som hadde de sju basunene, gjorde seg klare til å blåse i basun.
7Den første engelen blåste i basun, og det kom hagl og ild blandet med blod; det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp, og alt det grønne gresset ble brent opp.
1Deretter så jeg fire engler som sto ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder tilbake, så ingen vind skulle blåse verken over jorden eller over havet eller på noe tre.
2Og jeg så en annen engel som steg opp fra solens oppgang; han hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene, de som hadde fått det gitt å skade jorden og havet,
3og sa: Gjør ikke skade på jorden, heller ikke på havet eller trærne, før vi har satt seglet på pannen til vår Guds tjenere.
7Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble synlig i hans tempel. Da kom det lyn, røster og tordenbrak, jordskjelv og stort hagl.
3Da han åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesenet si: Kom og se!
10Og han sier til meg: Du skal ikke forsegle ordene i denne bokens profeti, for tiden er nær.
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte én røst fra de fire hornene på gullalteret som står foran Gud,
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullendt.
1Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
7Det gikk fram og tok bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.
8Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gylne skåler fulle av røkelse – det er de helliges bønner.
1Etter dette så jeg, og se, en dør sto åpen i himmelen. Den første stemmen som jeg hadde hørt, og som lød som en trompet, talte til meg og sa: "Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette."
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
20Men Herren er i sitt hellige tempel. Vær stille for ham, hele jorden!
2Jeg hørte en røst fra himmelen, som brusen av mange vann og som lyden av kraftig torden, og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på harpene sine.
1Jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm Guds vredesskåler ut over jorden.
14Himmelen forsvant som når en bokrull rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det i himmelen høye røster som sa: «Nå er verdens rike blitt vår Herres og hans Messias, og han skal være konge i all evighet.»
5Da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesenet si: Kom og se! Jeg så, og se, en svart hest; og han som satt på den hadde en vekt i hånden.
15Da ble de fire englene løst, de som var gjort klare til timen og dagen og måneden og året, for å drepe tredjedelen av menneskene.
12Den fjerde engelen blåste i basun, og en tredjedel av solen ble rammet, og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, så en tredjedel av dem ble mørklagt. Dagen mistet en tredjedel av lyset, og natten likeså.
30Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
3Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profetien og tar vare på det som står skrevet i den; for tiden er nær.
1Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Den fikk nøkkelen til avgrunnsbrønnen.
8Du er fryktinngytende; hvem kan stå seg for ditt ansikt når din vrede flammer opp?