Romerbrevet 10:3
For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og forsøker å etablere sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For de kjente ikke Guds rettferdighet, og de søkte å etablere sin egen; de underkastet seg ikke Guds rettferdighet.
Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For de er ukjente med Guds rettferdighet, og de prøver å etablere sin egen rettferdighet, og har ikke underlagt seg Guds rettferdighet.
For de kjenner ikke Guds rettferdighet, men søker å opprette sin egen rettferdighet, og de har ikke bøyd seg for Guds rettferdighet.
For de er uvitende om Guds rettferdighet, og de prøver å skape sin egen rettferdighet, men de har ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
Siden de ikke kjenner Guds rettferdighet, og forsøker å etablere sin egen rettferdighet, underordner de seg ikke Guds rettferdighet.
For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
For i uvitende om Guds rettferdighet og i forsøk på å etablere sin egen rettferdighet, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet.
For de kjenner ikke Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, derfor underordner de seg ikke Guds rettferdighet.
For de, som er uvitende om Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, har ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
For fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og strever med å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og strever med å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For de kjenner ikke Guds rettferdighet og forsøker å etablere sin egen rettferdighet, derfor har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For they are ignorant of the righteousness of God and seek to establish their own; they have not submitted to God’s righteousness.
For ved å ignorere Guds rettferdighet og søke å opprette sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
Thi da de ikke kjende Guds Retfærdighed og tragte efter at oprette en egen Retfærdighed, underkaste de sig ikke den Guds Retfærdighed.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For i uvitenhet om Guds rettferdighet og i forsøket på å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
For being ignorant of God's righteousness and seeking to establish their own righteousness, they have not submitted to the righteousness of God.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For de kjenner ikke Guds rettferdighet, og forsøker å etablere sin egen rettferdighet, de underordner seg ikke Guds rettferdighet.
De kjenner ikke Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, og underkaster seg derfor ikke Guds rettferdighet.
For i uvitenhet om Guds rettferdighet, og i forsøk på å etablere sin egen, underordnet de seg ikke Guds rettferdighet.
For i mangel på kunnskap om Guds rettferdighet, og i forsøk på å opprette sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own, {G1343} they did not subject themselves to the righteousness of God.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For they are ignoraut of the rightewesnes which is alowed before God and goo about to stablisshe their awne rightewesnes and therfore are not obedient vnto the rightewesnes which is of valew before God.
For they knowe not the righteousnes which auayleth before God, and go aboute to manteyne their awne righteousnes: and thus they are not subdued vnto the righteousnes, that is off value before God.
For they, being ignorant of the righteousnes of God, and going about to stablish their owne righteousnes, haue not submitted themselues to the righteousnes of God.
For they beyng ignoraunt of Gods ryghteousnesse, and goyng about to stablyshe their owne righteousnesse, haue not ben obedient vnto the ryghteousness of God.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own righteousness, they didn't subject themselves to the righteousness of God.
for not knowing the righteousness of God, and their own righteousness seeking to establish, to the righteousness of God they did not submit.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own, they did not subject themselves to the righteousness of God.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own, they did not subject themselves to the righteousness of God.
Because, not having knowledge of God's righteousness, and desiring to give effect to their righteousness, they have not put themselves under the righteousness of God.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own righteousness, they didn't subject themselves to the righteousness of God.
For ignoring the righteousness that comes from God, and seeking instead to establish their own righteousness, they did not submit to God’s righteousness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For jeg vitner om dem at de har iver for Gud, men ikke i samsvar med sann erkjennelse.
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som er ved tro på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av troen,
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
31Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, nådde ikke fram til denne loven.
32Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de støtte an mot snublesteinen,
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven,
22Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, for alle som tror. For det er ingen forskjell,
23for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
24og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
25Ham stilte Gud fram som et soningssted ved troen, i hans blod, for å vise sin rettferdighet, på grunn av forbigåelsen av de tidligere begåtte syndene,
26i Guds overbærenhet — for å vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han selv kan være rettferdig og gjøre den rettferdig som har tro på Jesus.
27Hvor er da ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
4For Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig.
17For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
18For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett,
19for det som kan kjennes om Gud, ligger åpent for dem; Gud har gjort det kjent for dem.
20For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og guddom, har fra verdens skapelse av blitt tydelig sett og forstått gjennom det som er skapt, så de er uten unnskyldning.
21For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham; tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
22De påsto at de var kloke, men ble dårer,
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
11Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud.
12Alle har veket av, alle er sammen blitt ubrukelige; det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.
17og fredens vei kjenner de ikke.
18Guds frykt er ikke for øynene deres.
5Den derimot som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet til rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen over det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
12Alle som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og alle som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven.
13(For det er ikke dem som hører loven som er rettferdige for Gud, men dem som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov,
15de viser at lovens krav er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer dem.)
16men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdig ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, kom også vi til tro på Kristus Jesus for at vi skulle bli rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ingen blir rettferdig ved lovgjerninger.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
16De bekjenner at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham: avskyelige og ulydige, udugelige til enhver god gjerning.
11At ingen blir rettferdig for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve av tro.
8men harme og vrede over dem som av selvhevdelse ikke lyder sannheten, men lyder uretten,
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
18mørklagt i sinnet, fremmede for Guds liv på grunn av den uvitenhet som er i dem, på grunn av deres hjertes forherdelse;
7de vil være lovlærere, men forstår verken det de sier eller det de med stor sikkerhet slår fast.
24Derfor overga Gud dem til urenhet i hjertenes begjær, så de vanæret kroppene sine seg imellom,
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
5Men med din hardhet og ditt uomvendte hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
6Men rettferdigheten av tro sier: «Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen?» – det vil si: å føre Kristus ned.
28Og siden de ikke fant det verdt å ha Gud i kunnskap, overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjorde det som ikke sømmer seg,
8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
9idet vi vet dette: Loven er ikke lagt for en rettferdig, men for lovløse og gjenstridige, ugudelige og syndere, vanhellige og verdslige, for dem som dreper far eller mor, for mordere,
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,