2 Korinterbrev 8:17
For han tok imot oppfordringen; og enda mer ivrig som han er, reiste han av eget tiltak til dere.
For han tok imot oppfordringen; og enda mer ivrig som han er, reiste han av eget tiltak til dere.
For han tok imot oppfordringen; ja, mer enn det – han var så ivrig at han av egen vilje reiste til dere.
For han tok imot oppfordringen; ja, enda mer ivrig, gikk han av egen vilje av sted til dere.
For han tok imot formaningen, og i sin store iver dro han frivillig av sted til dere.
For han aksepterte oppfordringen; men som var mer ivrig, gikk han av egen vilje til dere.
For han tok imot vår oppmuntring; og siden han var ivrig, ba han selv om å dra til dere.
For han tok virkelig imot oppmuntringen; men han var enda mer ivrig og gikk av eget initiativ til dere.
For han tok imot oppfordringen, men fordi han selv var enda mer ivrig, reiste han av egen vilje til dere.
For han tok imot vår oppfordring; men som en som var enda mer ivrig, gikk han av egen vilje til dere.
For han tok imot oppfordringen, og han var enda mer ivrig da han av egen vilje dro til dere.
For han aksepterte oppfordringen, men ivrigere av egen vilje dro han til dere.
For han tok imot den oppmuntringen, og med enda større iver dro han til dere av egen fri vilje.
Han tok nemlig imot oppfordringen, ja, han var til og med enda ivrigere, og dro av sted til dere av sin egen frie vilje.
Han tok nemlig imot oppfordringen, ja, han var til og med enda ivrigere, og dro av sted til dere av sin egen frie vilje.
For han tok imot oppfordringen, ja, han var enda mer ivrig og reiste frivillig til dere.
For Titus not only accepted our appeal, but he is coming to you with great eagerness and on his own initiative.
For han tok imot vår oppfordring, men han er enda mer ivrig og kom frivillig til dere.
thi han annammede vel Formaningen, men efterdi han selv havde en større Iver, reiste han villig ud til eder.
For indeed he accepted the exhortation; but being more forward, of his own accord he went unto you.
For han tok virkelig oppfordringen; men han var enda mer ivrig, og dro til dere på eget initiativ.
For indeed he accepted the exhortation, but being very earnest, of his own accord he went to you.
For indeed he accepted the exhortation; but being more forward, of his own accord he went unto you.
For han tok imot vår oppfordring, men var selv svært ivrig og dro til dere av egen vilje.
For han tok imot oppfordringen, og, ivrigere enn det, kom han av fri vilje til dere.
For han tok i mot vår oppfordring; han var likevel ivrig i seg selv og dro ut til dere frivillig.
For mens han med glede lyttet til vår forespørsel, var han ivrig nok til å gå til dere fra hjertets impuls.
For he accepted ye request yee rather he was so well willynge that of his awne accorde came vnto you.
For he accepted the request in dede, yee he was rather so well wyllynge, that of his awne acorde, he came vnto you.
Because hee accepted the exhortation, yea, hee was so carefull that of his owne accorde hee went vnto you.
Because he accepted the exhortation, yea rather he was so well wylling, that of his owne accorde he came vnto you.
For indeed he accepted the exhortation; but being more forward, of his own accord he went unto you.
For he indeed accepted our exhortation, but being himself very earnest, he went out to you of his own accord.
because indeed the exhortation he accepted, and being more diligent, of his own accord he went forth unto you,
For he accepted indeed our exhortation; but being himself very earnest, he went forth unto you of his own accord.
For he accepted indeed our exhortation; but being himself very earnest, he went forth unto you of his own accord.
For while he gladly gave ear to our request, he was interested enough to go to you from the impulse of his heart.
For he indeed accepted our exhortation, but being himself very earnest, he went out to you of his own accord.
because he not only accepted our request, but since he was very eager, he is coming to you of his own accord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Gud være takk, som legger den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.
22Sammen med dem sender vi også vår bror, som vi ofte og i mange forhold har funnet ivrig; nå er han enda mer ivrig på grunn av den store tilliten han har til dere.
23Når det gjelder Titus, er han min partner og medarbeider for dere; når det gjelder våre brødre, er de menighetenes utsendinger, en ære for Kristus.
24Vis derfor dem et bevis på deres kjærlighet og på vår stolthet over dere, også i menighetenes påsyn.
18Sammen med ham sender vi også den broren som av alle menighetene blir rost for sin tjeneste med evangeliet.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
3For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at han, slik han hadde begynt, også måtte fullføre hos dere denne gaven.
7Men slik dere er rike i alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – se til at dere også er rike i denne gavmildheten.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
12Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
14For om jeg har rost meg av dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik vi i alt har talt sannhet til dere, slik viste også vår ros om dere overfor Titus seg å være sann.
15Og hans hjertelag for dere er desto større når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan stole på dere.
27Da han ønsket å dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
18Jeg ba Titus komme, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet vel Titus dere? Vandret vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg; jeg vet at du vil gjøre mer enn det jeg sier.
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
8Slik, drevet av inderlig lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere er blitt oss kjære.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
2For jeg vet om deres iver, som jeg roser meg av på deres vegne overfor makedonerne, at Akaia har vært klar siden i fjor; og deres iver har egget de fleste.
3Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
11Samtidig hjelper også dere oss med deres bønn, slik at mange kan gi takk på våre vegne for den nådegave som er kommet oss til del.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
1For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere mottok fra oss hvordan dere skal leve og være til behag for Gud, skal dere vokse enda mer.
28Derfor sendte jeg ham desto mer ivrig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg selv være mindre bedrøvet.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
6Men nå, da Timoteus er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i godt minne og lengter etter å se oss, slik også vi lengter etter å se dere.
10Og i dette gir jeg et råd; det gagner dere, dere som i fjor begynte, ikke bare med å gjøre, men også med å ville.
6De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel i å sende dem videre på en måte som er Gud verdig.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
1Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
12For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
10Og dere gjør også dette mot alle søsken i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken: Bli enda rikere i det.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.