Romerbrevet 14:3
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som eter, skal ikke forakte den som ikke eter; og den som ikke eter, skal ikke dømme den som eter; for Gud har tatt imot ham.
La ikke den som spiser forringe den som ikke spiser; og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har akseptert ham.
La ikke den som spiser se ned på den som ikke spiser; og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har godtatt ham.
Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot dem.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
La ikke den som spiser forakte den som ikke spiser, og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser skal ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
The one who eats must not look down on the one who does not eat, and the one who does not eat must not judge the one who eats, for God has accepted them.
Den som spiser bør ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser bør ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Hvo, som æder, foragte ikke den, som ikke æder, og hvo, som ikke æder, dømme ikke den, som æder: thi Gud haver antaget ham.
Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him which eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Den som spiser, må ikke ringeakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Let not the one who eats despise the one who does not eat, and let not the one who does not eat judge the one who eats; for God has accepted him.
Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him which eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har akseptert ham.
Let not him that eateth despise him that eateth not. And let not him whiche eateth not iudge him that eateth. For God hath receaved him.
Let not him that eateth, despyse him that eateth not: and let not him which eateth not, iudge him that eateth: for God hath receaued him.
Let not him that eateth, despise him that eateth not: and let not him which eateth not, condemne him that eateth: for God hath receiued him.
Let not hym that eateth, dispise hym that eateth not: And let not hym which eateth not, iudge hym that eateth. For God hath receaued hym.
Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him which eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Don't let him who eats despise him who doesn't eat. Don't let him who doesn't eat judge him who eats, for God has received him.
let not him who is eating despise him who is not eating: and let not him who is not eating judge him who is eating, for God did receive him.
Let not him that eateth set at nought him that eateth not; and let not him that eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Let not him that eateth set at nought him that eateth not; and let not him that eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Let not him who takes food have a low opinion of him who does not: and let not him who does not take food be a judge of him who does; for he has God's approval.
Don't let him who eats despise him who doesn't eat. Don't let him who doesn't eat judge him who eats, for God has accepted him.
The one who eats everything must not despise the one who does not, and the one who abstains must not judge the one who eats everything, for God has accepted him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ta imot den som er svak i troen, uten å lage strid om meninger.
2Den ene har tro til å spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller; men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
5Den ene holder en dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager like. Hver og en må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
6Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen legger snublestein eller felle i veien for en bror.
14Jeg vet, og er overbevist i Herren Jesus, at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
15For hvis din bror blir bedrøvet på grunn av maten, lever du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med maten din den som Kristus døde for.
16La derfor ikke det gode dere har, bli talt ille om.
17For Guds rike er ikke mat og drikke, men rettferdighet og fred og glede i Den hellige Ånd.
18For den som tjener Kristus i dette, er velbehagelig for Gud og godkjent av mennesker.
19La oss derfor strebe etter det som skaper fred, og etter det som virker til å bygge hverandre opp.
20Riv ikke ned Guds verk for matens skyld. Alt er nok rent; men det er galt for det menneske som ved det han spiser, blir til snublestein.
21Det er godt å la være å spise kjøtt og ikke drikke vin, og heller ikke gjøre noe som din bror snubler i, blir forarget over eller blir svak av.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han godkjenner.
23Men den som tviler, er dømt hvis han spiser, fordi det ikke skjer av tro. Alt som ikke skjer av tro, er synd.
7Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen, som fortsatt har samvittigheten bundet til avguden, spiser det som avgudsoffer, og samvittigheten deres, som er svak, blir besmittet.
8Mat bringer oss ikke nærmere Gud; vi står verken bedre stilt om vi spiser, eller dårligere stilt om vi lar være.
9Men pass på at denne friheten deres ikke på noen måte blir til en snublestein for de svake.
10For dersom noen ser deg, som har kunnskap, ligge til bords i et avgudstempel, blir da ikke hans samvittighet, siden han er svak, dristet til å spise av det som er ofret til avguder?
27Hvis en av de ikke-troende inviterer dere, og dere vil gå, så spis alt som blir servert dere, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
28Men hvis noen sier til dere: "Dette er avgudsoffer," da skal dere ikke spise, for hans skyld som sa det, og for samvittighetens skyld. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
29Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
16La derfor ingen dømme dere for mat og drikke, eller i sak om høytid, nymåne eller sabbat.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle tre fram for Kristi domstol.
34Om noen er sulten, skal han spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Det øvrige skal jeg ordne når jeg kommer.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv uten å skjelne Herrens kropp.
12Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
7Ta derfor imot hverandre, slik også Kristus tok imot oss, til Guds ære.
21For når dere spiser, tar hver og en sin egen mat først; den ene er sulten, den andre drikker seg full.
22Hva? Har dere ikke hus dere kan spise og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og gjør skam på dem som ikke har noe? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Nei, jeg roser dere ikke.
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
3De forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra mat som Gud har skapt til å tas imot med takk av dem som tror og har erkjent sannheten.
4For alt det Gud har skapt, er godt, og ingenting er å forkaste når det tas imot med takk.
13Derfor, dersom mat blir til fall for min bror, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
25Alt som selges i kjøttmarkedet, kan dere spise uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
9La dere ikke rive med av mange slags fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåde, ikke ved matregler; de har ikke vært til gagn for dem som har fulgt dem.
31Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3Dere skal ikke spise noe som er avskyelig.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
8Derfor: Den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.
8Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det som blir satt fram for dere.
32Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet.
24Døm ikke etter det ytre, men fell en rettferdig dom.
19for det kommer ikke inn i hjertet, men i magen og går ut i avtrede. Slik erklærte han all mat ren.