Romerbrevet 7:11
For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden tok anledning ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden benyttet seg av budet og bedrog meg, og ved budet drepte den meg.
For synden, som fikk anledning ved budet, bedrog meg, og ved det drepte meg.
For synden, som fikk anledning ved budet, lurte meg til død via budet.
For synd, som utnytter budet, ledet til min død og bedrager meg.
Synden brukte budet til å forføre meg og drepte meg gjennom det.
For synden, som tok anledning ved budet, bedro meg og ved det drepte meg.
For synden, som grep anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden tok anledning gjennom budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
For synden, som benyttet budet, lurte meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, forførte meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, forførte meg og drepte meg ved det.
For synden grep en mulighet gjennom budet, bedrager meg og drepte meg ved det.
For sin, seizing the opportunity provided by the commandment, deceived me and through the commandment put me to death.
For synden, som tok anledning av budet, bedro meg og drepte meg ved det.
thi Synden, som tog Anledning af Budet, forførte mig og dræbte mig formedelst det samme.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.
For synden, ved å gripe anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg med det.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it killed me.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.
For synden, som fikk anledning gjennom budet, bedro meg, og gjennom det drepte den meg.
For synden, som fikk en anledning gjennom budet, lurte meg og drepte meg ved det.
For synden, som fant anledning ved budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
For jeg ble forført og drept av synden, som brukte budet til å få makt.
For synne toke occasion by the meanes of the comaundement and so disceaved me and by the selfe commaundement slewe we.
For synne toke occasion at the comaundement, and disceaued me, and slewe me by the same commaundement.
For sinne tooke occasion by the commandement, and deceiued me, and thereby slewe me.
For sinne, takyng occasion by the commaundement, hath deceaued me, and by the same slewe me.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew [me].
for sin, finding occasion through the commandment, deceived me, and through it killed me.
for the sin, having received an opportunity, through the command, did deceive me, and through it did slay `me';
for sin, finding occasion, through the commandment beguiled me, and through it slew me.
for sin, finding occasion, through the commandment beguiled me, and through it slew me.
For I was tricked and put to death by sin, which took its chance through the law.
for sin, finding occasion through the commandment, deceived me, and through it killed me.
For sin, seizing the opportunity through the commandment, deceived me and through it I died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
6Men nå er vi løst fra loven, vi er døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye ordning og ikke i bokstavens gamle.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
12Slik er da loven hellig, og budet hellig, rett og godt.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.
15Jeg skjønner ikke mine egne handlinger; for det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
19Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
22For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
23men i lemmene mine ser jeg en annen lov som kjemper mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså: Jeg selv tjener med mitt sinn Guds lov, men med kjøttet tjener jeg syndens lov.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet: Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, og han fordømte synden i kjøttet.
14Men enhver blir fristet når han dras og lokkes av sin egen lyst.
15Når lysten har unnfanget, føder den synd; og når synden er fullmoden, føder den død.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
56Men synden er dødens brodd, og loven er syndens kraft.
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
11Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
11For han som sa: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, sa også: Du skal ikke drepe. Hvis du ikke begår ekteskapsbrudd, men dreper, er du blitt en lovbryter.
7For den som er død, er frigjort fra synden.
20Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
21for at, slik som synden hersket i døden, skal nåden også herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
12Derfor: Slik synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik nådde døden alle mennesker, fordi alle syndet.
13(For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet når det ikke er lov.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; ja, synd er lovbrudd.
14For synden skal ikke herske over dere. For dere står ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for å adlyde, er dere slaver under den dere adlyder, enten synden til død, eller lydigheten til rettferdighet?
23For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
12Alle som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og alle som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
2Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
21Hva slags frukt hadde dere da av det som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er døden.
18Dermed blir den tidligere forskriften satt til side fordi den var svak og unyttig,
11Israel har syndet; de har også brutt min pakt som jeg bød dem. De har tatt av det som var bannlyst, de har til og med stjålet, de har løyet og lagt det blant sine eiendeler.
9idet vi vet dette: Loven er ikke lagt for en rettferdig, men for lovløse og gjenstridige, ugudelige og syndere, vanhellige og verdslige, for dem som dreper far eller mor, for mordere,