Romerbrevet 7:10
og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.
Og det budet som var til liv, det viste seg å bli til død for meg.
Og budet, som var gitt for liv, fant jeg være til døden.
Og budet som skulle gi liv, ble for meg en kilde til død.
Og budet, som var ment til liv, fant jeg ble død for meg.
Jeg døde, og budet, som var ment å føre til liv, førte til død for meg.
Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.
og jeg døde. Og det budet som skulle føre til liv, viste seg å føre til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var ment å gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Men jeg døde, og budet som skulle gi liv, viste seg for meg å føre til død.
I found that the very commandment that was intended to bring life actually brought death.
og jeg døde. Og budet som skulle være til liv, viste seg å være til død for meg.
Men jeg døde, og det Bud, som var (givet) til Liv, det fandtes at være mig til Død;
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Og budet, som skulle føre til liv, fant jeg å være til død.
And the commandment, which was intended for life, I found to be leading to death.
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Budet som var til liv, fant jeg altså til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg til død.
Og budet, som var ment å gi liv, viste seg å gi meg død.
Og jeg oppdaget at budet som skulle gi liv, faktisk førte til død for meg.
and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
And the very same comaundement which was ordeyned vnto lyfe was founde to be vnto me an occasion of deeth.
And the very same commaundement that was geuen me vnto life, was founde to be vnto me on occasion of death.
But I died: and the same commandement which was ordeined vnto life, was found to be vnto me vnto death.
And I was dead. And the very same commaundemet, which was ordeyned vnto lyfe, was founde to be vnto me an occasion of death.
And the commandment, which [was ordained] to life, I found [to be] unto death.
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and the command that `is' for life, this was found by me for death;
and the commandment, which `was' unto life, this I found `to be' unto death:
and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:
And I made the discovery that the law whose purpose was to give life had become a cause of death:
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and I died. So I found that the very commandment that was intended to bring life brought death!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Eller vet dere ikke, søsken – jeg taler jo til dem som kjenner loven – at loven har herredømme over et menneske bare så lenge det lever?
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså: Mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryter dersom hun blir en annen manns; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
4Derfor, mine søsken, døde også dere bort fra loven ved Kristi kropp for å tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.
5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
6Men nå er vi løst fra loven, vi er døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye ordning og ikke i bokstavens gamle.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til liv,
11For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
12Slik er da loven hellig, og budet hellig, rett og godt.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.
15Jeg skjønner ikke mine egne handlinger; for det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
19Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
22For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
23men i lemmene mine ser jeg en annen lov som kjemper mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså: Jeg selv tjener med mitt sinn Guds lov, men med kjøttet tjener jeg syndens lov.
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet: Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, og han fordømte synden i kjøttet.
56Men synden er dødens brodd, og loven er syndens kraft.
21Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
7For den som er død, er frigjort fra synden.
11For han som sa: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, sa også: Du skal ikke drepe. Hvis du ikke begår ekteskapsbrudd, men dreper, er du blitt en lovbryter.
6For det sinn som styres av kjøttet, er død, men det sinn som styres av Ånden, er liv og fred.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
5Moses skriver om rettferdigheten som kommer av loven: «Det mennesket som gjør dem, skal leve ved dem.»
18Dermed blir den tidligere forskriften satt til side fordi den var svak og unyttig,
23For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
10For den død han døde, døde han én gang for alle for synden; men det liv han lever, det lever han for Gud.
11Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12Men loven bygger ikke på tro; tvert imot: Det mennesket som gjør dem, skal leve ved dem.
13(For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet når det ikke er lov.
12Alle som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og alle som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven.
21Hva slags frukt hadde dere da av det som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er døden.
7Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
20Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
21for at, slik som synden hersket i døden, skal nåden også herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
2Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus til ingen nytte.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.