Romerbrevet 5:13
(For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet når det ikke er lov.
(For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet når det ikke er lov.
For før loven kom, var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er lov.
(For før loven var gitt, var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
for synden var i verden allerede før loven kom; men synden tilregnes ikke der det ikke er noen lov.
For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
(For inntil loven var synden i verden, men synd blir ikke regnet der hvor det ikke er lov.)
For inntil loven var synd i verden; men synd tilregnes ikke der loven ikke er.
For synden var i verden før loven, men hvor det ikke er lov, tilregnes ikke synd.
for inntil loven var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For synden var i verden før loven, men synden blir ikke tilregnet der hvor det ikke er lov.
For inntil loven var synden i verden, men synd tilregnes ikke der det ingen lov er.
for før loven kom, var synden allerede i verden; men synden tilregnes ikke der det ikke finnes en lov.
For synden var i verden også før loven, men synd blir ikke tilregnet når det ikke finnes noen lov.
For synden var i verden også før loven, men synd blir ikke tilregnet når det ikke finnes noen lov.
For før loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For sin was in the world before the law was given, but sin is not counted where there is no law.
For før loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
— thi Synden var i Verden inden Loven; men hvor der ikke er Lov, tilregnes ikke Synd.
(For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For før loven var synd til stede i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For until the law sin was in the world, but sin is not charged when there is no law.
For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For før loven var synd i verden, men synd tilregnes ikke der det ikke er noen lov.
Før loven var synd i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For synd var i verden før loven kom, men synd tilregnes ikke der hvor det ikke er noen lov.
For fram til loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For even vnto the tyme of the lawe was synne in the worlde: but synne was not regarded as longe as ther was no lawe:
euen so wente death also ouer all men, in so moch as they all haue synned. For synne was in ye worlde vnto the lawe: but where no lawe is, there is not synne regarded.
For vnto the time of the Law was sinne in the worlde, but sinne is not imputed, while there is no lawe.
For vnto the lawe, was sinne in the worlde: but sinne is not imputed when there is no lawe.
(For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For until the law, sin was in the world; but sin is not charged when there is no law.
for till law sin was in the world: and sin is not reckoned when there is not law;
for until the law sin was in the world; but sin is not imputed when there is no law.
for until the law sin was in the world; but sin is not imputed when there is no law.
Because, till the law came, sin was in existence, but sin is not put to the account of anyone when there is no law to be broken.
For until the law, sin was in the world; but sin is not charged when there is no law.
for before the law was given, sin was in the world, but there is no accounting for sin when there is no law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbilde på den som skulle komme.
15Men nådegaven er ikke som fallet. For om de mange døde ved den enes fall, så har Guds nåde og gaven i nåde, ved det ene mennesket Jesus Kristus, i langt større grad strømmet over til de mange.
16Og med gaven er det ikke som med det som kom gjennom den ene som syndet. For dommen kom etter én synd til fordømmelse, men nådegaven kom etter mange fall til frifinnelse.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
12Derfor: Slik synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik nådde døden alle mennesker, fordi alle syndet.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven,
5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
6Men nå er vi løst fra loven, vi er døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye ordning og ikke i bokstavens gamle.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
11For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
12Alle som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og alle som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven.
13(For det er ikke dem som hører loven som er rettferdige for Gud, men dem som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov,
18Altså: Som én manns fall førte til fordømmelse for alle mennesker, slik fører én rettferdig gjerning til livets rettferdiggjørelse for alle mennesker.
19For slik som de mange ble gjort til syndere ved den enes ulydighet, skal også de mange bli gjort rettferdige ved den enes lydighet.
20Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
21for at, slik som synden hersket i døden, skal nåden også herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
14For synden skal ikke herske over dere. For dere står ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; ja, synd er lovbrudd.
5Og dere vet at han ble åpenbart for å ta bort våre synder; og i ham er det ikke synd.
17All urett er synd; og det finnes synd som ikke er til døden.
56Men synden er dødens brodd, og loven er syndens kraft.
1Så er det da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet: Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, og han fordømte synden i kjøttet.
9idet vi vet dette: Loven er ikke lagt for en rettferdig, men for lovløse og gjenstridige, ugudelige og syndere, vanhellige og verdslige, for dem som dreper far eller mor, for mordere,
21Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
5Den derimot som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet til rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen over det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
11At ingen blir rettferdig for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve av tro.
12Men loven bygger ikke på tro; tvert imot: Det mennesket som gjør dem, skal leve ved dem.
18Men blir dere ledet av Ånden, er dere ikke under loven.
21Han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
2Salig er det menneske som Herren ikke tilregner skyld, og i hvis ånd det ikke er svik.
7For den som er død, er frigjort fra synden.
23For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
6For mens vi ennå var svake, døde Kristus i rette tid for ugudelige.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.