2 Korinterbrev 10:11
Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
Den som sier slikt, skal forstå dette: Slik vi er i ord når vi er borte, i brevene, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik tenke over dette, at slik som vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik person tenke dette: At slik som vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
La den som er slik, vite at vi er det vi står for i brevene, selv når vi ikke er til stede; slik er vi også i handling når vi er til stede.
La en slik person tenke slik: Slik som vi er i ord ved brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
La slike innse at akkurat som vi er gjennom ord når vi er borte, vil vi også være i handling når vi er tilstede.
La sådan en tenke dette, at slik som vi er i ord ved brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er nærværende.
La den som tenker slik, innse at når vi ikke er til stede, er vi det samme i brevene, som vi er i handling når vi er til stede.
La dem som sier dette, innse at slik vi er gjennom brev når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er tilstede.
La den slik tenke at slik som vi opptrer med ord i våre brev når vi er fraværende, slik vil vi også handle når vi er til stede.
Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
La den som mener dette, være klar over at slik vi er med ord når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
Let such people realize that what we are in our letters while absent, we will be in our actions when present.
Den som tenker slik skal vite at slik vi er i ord gjennom brevene når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
da betænke en Saadan dette, at saadanne, som vi fraværende ere med Ord ved Brevene, saadanne ville vi og nærværende være i Gjerningen.
Let such an one think this, that, such as we are in word by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
De som tenker slik, må vite at vi vil opptre på samme måte i gjerning som vi gjør i våre brev når vi er fraværende.
Let such a person consider this, that as we are in word by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
Let such an one think this, that, such as we are in word by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
La en slik person tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er borte, er det samme vi også er i gjerning når vi er til stede.
Den som sier slikt, la ham vite dette: Som vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik en vite, at det vi er i ord ved brevene når vi er fraværende, det er vi også i handling når vi er til stede.
La dem som sier dette vite at det vi er i ord gjennom brev når vi er borte, vil vi også være i handling når vi er nær.
Let him yt is soche thynke on this wyse that as we are in wordes by letters when we are absent soche are we in dedes when we are present.
Let him yt is soche, thinke on this wyse, that as we are in worde by letters wha we are absente, soch are we also in dede whan we are present.
Let such one thinke this, that such as wee are in woorde by letters, when we are absent, such wil we be also in deede, when we are present.
Let hym that is such, thynke on this wise: that as we are in worde by letters, when we are absent, such are we in deede when we are present.
Let such an one think this, that, such as we are in word by letters when we are absent, such [will we be] also in deed when we are present.
Let such a person consider this, that what we are in word by letters when we are absent, such are we also in deed when we are present.
This one -- let him reckon thus: that such as we are in word, through letters, being absent, such also, being present, `we are' in deed.
Let such a one reckon this, that, what we are in word by letters when we are absent, such `are we' also in deed when we are present.
Let such a one reckon this, that, what we are in word by letters when we are absent, such [are we] also in deed when we are present.
Let those who say this keep in mind that, what we are in word by letters when we are away, so will we be in act when we are present.
Let such a person consider this, that what we are in word by letters when we are absent, such are we also in deed when we are present.
Let such a person consider this: What we say by letters when we are absent, we also are in actions when we are present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Ser dere bare på det ytre? Om noen er overbevist i seg selv at han tilhører Kristus, så la ham tenke dette på nytt om seg selv: Slik han tilhører Kristus, slik gjør også vi.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
10For det blir sagt: Brevene hans er tunge og sterke, men hans opptreden er svak, og talen hans uten kraft.
12Vi våger ikke å regne oss inn blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. De måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, og de skjønner det ikke.
13Vi vil ikke rose oss utover rimelig mål, men etter det mål Gud har tildelt oss, den målestokken som også rekker til dere.
14Vi strekker oss ikke for langt, som om vi ikke hadde nådd fram til dere; for vi nådde jo helt til dere med Kristi evangelium.
15Vi roser oss ikke utover rimelig mål av andres arbeid; vi har derimot håp om at, etter hvert som deres tro vokser, skal vårt virkefelt hos dere utvides etter den målestokken vi har fått, i overmål,
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
3For selv om vi ferdes som mennesker, fører vi ikke krig på menneskelig vis.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
8Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.
11Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
3Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.
9Vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere blir fullt ut gjenopprettet.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
5For om jeg også er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden og gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
21Vi legger vinn på det som er godt, ikke bare foran Herren, men også foran mennesker.
21Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, dere er sterke; dere er æret, vi er ringeaktet.
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og om dere mener noe annerledes, skal også dette bli åpenbart for dere av Gud.
16Bare: så langt vi er kommet, la oss holde oss til den samme regelen og tenke det samme.
17Bli mine etterfølgere, søsken, og legg merke til dem som lever slik som dere har oss som forbilde.
17For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord for egen vinning; nei, i oppriktighet, som fra Gud og for Guds åsyn, taler vi i Kristus.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
10For også da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Om noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forstyrrer dere, skal bære dommen, hvem han så er.
2Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det på forhånd, som da jeg var hos dere for andre gang: Også nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne.
3For siden dere søker bevis for at Kristus taler i meg – han som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere –
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser og også forstår; og jeg håper at dere også helt til slutt skal forstå fullt ut,
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3For den som mener seg å være noe, enda han ingenting er, bedrar seg selv.
14Om noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere ham og ha ikke noe å gjøre med ham, for at han skal skamme seg.
11Når vi har sådd åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi får høste materielle goder fra dere?