1 Korinterbrev 5:3
Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.
Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.
For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånden, har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
For jeg, som er fraværende i legemet, men til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, vedrørende ham som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen, men nå til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen, men til stede i ånden, har allerede dømt angående den som har gjort denne gjerningen, som om jeg var der.
Selv om jeg er fysisk fraværende, er jeg åndelig tilstede, og jeg har allerede tatt avgjørelsen om den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
For jeg virkelig, som fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt, som om jeg var nærværende, angående ham som har gjort denne gjerning.
For jeg selv, fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
Selv om jeg ikke er fysisk til stede, men åndelig til stede, har jeg allerede dømt han som har gjort denne gjerningen, som om jeg var til stede.
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt over den som har begått denne handlingen, akkurat som om jeg var til stede.
Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
For jeg, selv om jeg er fraværende med kropp, er til stede i ånden, og jeg har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
For though I am absent in body, I am present in spirit, and I have already passed judgment on the one who has committed this act, as if I were present.
For jeg, som ikke er til stede i kroppen, men i ånden er til stede, har allerede dømt denne mannen, som om jeg var til stede.
Thi jeg, som vel er fraværende med Legemet, men nærværende med Aanden, haver allerede dømt, som om jeg var nærværende, den, som dette haver saaledes bedrevet,
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, concerning him that hath so done this deed,
For jeg, som ikke er fysisk til stede, men er til stede i ånden, har allerede fattet en dom over ham som har gjort denne gjerningen, som om jeg selv var der.
For I indeed, as absent in body but present in spirit, have already judged him who has done this deed, as though I were present.
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, concerning him that hath so done this deed,
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånden, har allerede, som om jeg var til stede, dømt den som har gjort dette.
For jeg har allerede, som om jeg var tilstede i ånden selv om jeg er borte i legemet, fellt dom over den som har gjort dette.
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men tilstede i ånden, har allerede som om jeg var tilstede dømt ham som har gjort denne handlingen,
For jeg selv, nærværende i ånden selv om ikke i kroppen, har fattet en beslutning om han som har gjort dette.
For I verely as absent in body even so present in sprete have determyned all redy (as though I were present) of him that hath done this dede
For I verely as absent in body, but present in sprete, haue determyned allready as though I were present (cocernynge him that hath done this dede)
For I verely as absent in bodie, but present in spirit, haue determined already as though I were present, that he that hath thus done this thing,
For I veryly, as absent in body, but present in spirite, haue determined alredie, as though I were present, concernyng hym that hath done this deede.
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, [concerning] him that hath so done this deed,
For I most assuredly, as being absent in body but present in spirit, have already, as though I were present, judged him who has done this thing.
for I indeed, as being absent as to the body, and present as to the spirit, have already judged, as being present, him who so wrought this thing:
For I verily, being absent in body but present in spirit, have already as though I were present judged him that hath so wrought this thing,
For I verily, being absent in body but present in spirit, have already as though I were present judged him that hath so wrought this thing,
For I myself, being present in spirit though not in body, have come to a decision about him who has done this thing;
For I most certainly, as being absent in body but present in spirit, have already, as though I were present, judged him who has done this thing.
For even though I am absent physically, I am present in spirit. And I have already judged the one who did this, just as though I were present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Når dere er samlet i vår Herre Jesu navn, og jeg er hos dere i ånden, med vår Herre Jesu kraft,
5skal dere overgi en slik til Satan til ødeleggelse av kroppen, for at hans ånd skal bli frelst på Herren Jesu dag.
1Det går faktisk rykter om hor blant dere, og det er et slikt hor som ikke engang forekommer blant hedningene: at en mann lever sammen med sin fars kone.
2Og dere er oppblåste! Dere burde heller ha sørget, så han som har gjort dette, kunne blitt fjernet fra deres midte.
10For det blir sagt: Brevene hans er tunge og sterke, men hans opptreden er svak, og talen hans uten kraft.
11Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
5For om jeg også er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden og gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast.
2Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det på forhånd, som da jeg var hos dere for andre gang: Også nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne.
3For siden dere søker bevis for at Kristus taler i meg – han som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere –
12Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
13Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få den onde bort fra dere!
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
5Han som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
8Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som også vil føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes råd. Da skal hver og en få sin ros fra Gud.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forstyrrer dere, skal bære dommen, hvem han så er.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slikt.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
4Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
5Dette sier jeg for å gjøre dere skamfulle. Finnes det virkelig ikke én eneste vis blant dere, ikke én som kan avgjøre mellom bror og bror?
15Jeg taler til dere som forstandige; døm selv om det jeg sier.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
9I brevet skrev jeg til dere at dere ikke skal omgås dem som lever i hor.
31Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
5De skal avlegge regnskap for ham som står beredt til å dømme levende og døde.
11For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
12Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg sorg, men til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
6Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14Om noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere ham og ha ikke noe å gjøre med ham, for at han skal skamme seg.
1Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus, han som skal dømme levende og døde, ved hans komme og ved hans rike:
21Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud gjøre meg ydmyk blant dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet og hor og utskeielse som de har gjort.