1 Korinterbrev 11:32
Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi dømmes, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, får vi tilbakemelding fra Herren, så vi ikke skal bli dømt med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, så vi ikke skal bli fordømt med verden.
Men når vi dømmes av Herren, blir vi refset for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi refset av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt med verden.
Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuktet, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi irettesatt av Herren, slik at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi dømmes, blir vi tuktert av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Nevertheless, when we are judged by the Lord, we are disciplined so that we may not be condemned with the world.
Men når vi dømmes av Herren, blir vi refset, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men naar vi dømmes af Herren, revses vi, at vi ikke skulle fordømmes med Verden.
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we should not be condemned with the world.
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, så vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
But when we are judged, we are disciplined by the Lord, that we may not be condemned with the world.
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we should not be condemned with the world.
Men når vi blir dømt, blir vi rettet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuket, slik at vi ikke skal bli fordømt med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men hvis straffen kommer, er det sendt av Herren, for at vi skal være trygge når verden blir dømt.
But when we are iudged of the LORde we are chastened because we shuld not be daned with the worlde.
But whan we are iudged, we are chastened of ye LORDE, that we shulde not be daned with the worlde.
But when we are iudged, we are chastened of the Lord, because we should not be condemned with the world.
But when we are iudged, we are chastened of the Lorde, that we shoulde not be dampned with the worlde.
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we should not be condemned with the world.
But when we are judged, we are punished by the Lord, that we may not be condemned with the world.
and being judged by the Lord, we are chastened, that with the world we may not be condemned;
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we may not be condemned with the world.
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we may not be condemned with the world.
But if punishment does come, it is sent by the Lord, so that we may be safe when the world is judged.
But when we are judged, we are punished by the Lord, that we may not be condemned with the world.
But when we are judged by the Lord, we are disciplined so that we may not be condemned with the world.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Den som derfor spiser brødet eller drikker Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens kropp og blod.
28Hver og en skal prøve seg selv, og så spise av brødet og drikke av begeret.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv uten å skjelne Herrens kropp.
30Derfor er mange blant dere svake og syke, og ikke få er sovnet inn.
31Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slikt.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle tre fram for Kristi domstol.
12Så skal altså hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen legger snublestein eller felle i veien for en bror.
17For tiden er kommet for dommen til å begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil lyde Guds evangelium?
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
6For den Herren elsker, den tukter han, og han straffer hver sønn han tar imot.
7Når dere må tåle oppdragelse, er det Gud som behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som ikke tuktes av sin far?
8Men er dere uten den oppdragelse som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far og leve?
10De tuktet oss en kort tid slik de selv mente var best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11All oppdragelse synes vel for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den en fredens frukt, som er rettferdighet, for dem som er blitt oppøvd ved den.
33Derfor, mine brødre og søstre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
34Om noen er sulten, skal han spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Det øvrige skal jeg ordne når jeg kommer.
12Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
13Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få den onde bort fra dere!
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.
11Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til de minste rettssaker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som hører dette livet til!
4Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som også vil føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes råd. Da skal hver og en få sin ros fra Gud.
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
11Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når han refser.
20Når dere altså kommer sammen, er det ikke Herrens måltid dere holder.
1Mine brødre, bli ikke mange lærere! Dere vet at vi skal få en strengere dom.
24Men hvis alle taler profetisk og det kommer inn en vantro eller en utenforstående, blir han overbevist av alle og gransket av alle.
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
16For hvem har kjent Herrens tanke, så han kan belære ham? Men vi har Kristi tanke.
20For om vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte, og han kjenner alt.
21Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
17Når jeg nå gir disse påleggene, roser jeg dere ikke; for dere kommer ikke sammen til det bedre, men til det verre.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
14Om noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere ham og ha ikke noe å gjøre med ham, for at han skal skamme seg.
8Mat bringer oss ikke nærmere Gud; vi står verken bedre stilt om vi spiser, eller dårligere stilt om vi lar være.
19Alle dem jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. Vær derfor ivrig og vend om.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
37For etter dine ord skal du bli frikjent, og etter dine ord skal du bli dømt.
11og om dom: at denne verdens fyrste er dømt.