Jobs bok 22:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 139:11-12 : 11 Om jeg sier: Bare mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir natt, 12 så er ikke mørket mørkt for deg; natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
  • Jer 23:24 : 24 Kan noen skjule seg på hemmelige steder, så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller ikke jeg himmel og jord? sier Herren.
  • Luk 12:2-3 : 2 Ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet er hemmelig som ikke skal bli kjent. 3 Derfor: Alt det dere har sagt i mørket, skal høres i lyset, og det dere har hvisket i et indre rom, skal bli ropt ut fra hustakene.
  • Job 26:9 : 9 Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
  • Job 34:22 : 22 Det finnes ikke mørke og ikke dødsskygge hvor ugjerningsmenn kan skjule seg.
  • Sal 33:14 : 14 Fra sin bolig skuer han mot alle som bor på jorden.
  • Sal 97:2 : 2 Skyer og mørke omgir ham, rett og rettferd er hans trones grunnvoll.
  • Sal 139:1-2 : 1 Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du kjenner meg. 2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; langt borte fra kjenner du min tanke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    11Eller du ser ikke for mørke, og vannmasser dekker deg.

    12Er ikke Gud i himmelhøyden? Se, toppen av stjernene, hvor høye de er!

    13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?

  • 32I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.

  • 82%

    10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under føttene hans.

    11Han fór av sted på kjerub og fløy; han viste seg på vindens vinger.

    12Han gjorde mørket til skjul omkring seg, et telt av mørke vann, tunge skyer.

  • 80%

    11Han red på en kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.

    12Han gjorde mørket til sitt skjul, et telt omkring seg: mørke vann, tette skyer.

  • 80%

    8Han binder vannet i sine skyer, og skyen blir ikke revet opp under dem.

    9Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.

  • 78%

    21Og nå ser de ikke lyset; det skinner klart i skyene. En vind har blåst forbi og renset dem.

    22Fra nord kommer gullglans; hos Gud er en fryktinngytende majestet.

  • 78%

    29Kan noen forstå skyenes utbredelse, drønnene fra hans bolig?

    30Se, han brer sitt lys over den og dekker havets dyp.

  • 77%

    11Også metter han skyen med fuktighet; han sprer skyen som bærer hans lys.

    12De vender seg rundt og rundt etter hans styring, for å gjøre alt han byr dem, over den bebodde jord.

  • 77%

    15Vet du hvordan Gud legger det over dem og lar lyset fra sin sky bryte fram?

    16Vet du noe om skyenes balanse, de underfulle verk av ham som er fullkommen i kunnskap?

  • 76%

    2Du legger lyset som en kappe, du spenner ut himmelen som et telt.

    3Du bygger dine høye saler over vannene, du gjør skyene til din vogn og farer fram på vindens vinger.

  • 76%

    33Kjenner du himmelens lover? Kan du sette dens herredømme på jorden?

    34Kan du løfte din røst til skyen så en flom av vann dekker deg?

  • 2Skyer og mørke omgir ham, rett og rettferd er hans trones grunnvoll.

  • 5Løft blikket mot himmelen og se, betrakt skyene: de er høyere enn deg.

  • 11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.

  • 6Om hans opphøyelse stiger opp til himmelen og hans hode når skyene,

  • 9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull tok fyr fra ham.

  • 14Se, dette er bare ytterkantene av hans veier; bare en hvisken hører vi om ham. Men hans makts torden – hvem kan forstå den?

  • 6Den går ut som en brudgom fra sitt kammer, den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

  • 18Kan du, sammen med ham, spenne ut himmelen, fast som et støpt speil?

  • 15Vil du følge den eldgamle vei som menn med ondskap gikk?

  • 9da jeg kledde det i skyer og svøpte det i tett mørke som i svøpeklær,

  • 21For hans øyne hviler på menneskets veier, han ser alle dets skritt.

  • 8Han har stengt min vei, så jeg ikke kommer forbi; over mine stier legger han mørke.

  • 24For han skuer til jordens ender, han ser alt under himmelen.

  • 19Hvor går veien dit lyset bor, og mørket – hvor er dets sted,

  • 37Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannkrukker – hvem heller dem ut,

  • 27For han trekker vannets dråper opp; av hans tåke siler regnet ned.

  • 44Du dekket deg med en sky, så bønn ikke gikk igjennom.

  • 3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når ut over jordens kanter.

  • 15Se, på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øyne.

  • Job 9:7-8
    2 vers
    71%

    7Han sier til solen at den ikke skal skinne, og han forsegler stjernene.

    8Han alene spenner ut himmelen og tramper på havets bølger.

  • 14Selv om du sier at du ikke ser ham, ligger saken framfor hans ansikt; vent på ham.

  • 3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.

  • 26Han fastsatte en lov for regnet og en vei for lyn og torden.

  • 3Kan hans skarer telles? Over hvem går ikke hans lys opp?

  • 4Den som alltid holder øye med vinden, får ikke sådd, og den som ser på skyene, får ikke høstet.