Hvorfor kom jeg, og det var ingen der? Jeg kalte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å løse ut, eller er det ikke kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og det var ingen? Jeg ropte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ikke kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg kalte? Er min hånd for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, med min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark. Fiskene råtner fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann der da jeg kom, og hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å redde, eller har jeg ikke kraft til å befri? Se, jeg tørker opp havet med min befaling; jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann til stede da jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte. Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, med min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ørken; deres fisk dør av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd forkortet, så den ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å redde? Se, ved mitt påbud tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken: fisken dør fordi det ikke er vann, og den blir hungersnøden.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kalte? Er min hånd blitt så kort at den ikke kan frelse, eller har jeg ingen kraft til å redde? Se, jeg tørker ut havet med min trussel, jeg gjør elver til ørken så fiskene dør av tørst fordi det ikke er vann.
Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd så kort at jeg ikke kan frelse, eller mangler jeg kraft til å redde? Se, ved min irettesettelse tørker jeg havet opp og forvandler elvene til en ødemark; deres fisk råtner, fordi vannet svikter, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kom, når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel gjør jeg havet øde, jeg gjør elvene til ørken, deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.
Why, when I came, was there no one? Why, when I called, was there no one to answer? Is my hand too short to redeem? Do I have no power to save? Look, at my rebuke I dry up the sea; I turn rivers into a desert, so their fish rot for lack of water and die of thirst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom, hvorfor svarte ingen når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken, deres fisk blir råtten fordi det er uten vann, og dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og der var slet Ingen? hvorfor kaldte jeg, og der var Ingen, som svarede? er min Haand saa aldeles forkortet, at den kan ikke forløse? eller er der ingen Kraft hos mig til at redde? see, jeg tørrer Havet ved min Trudsel, jeg gjør Floder til en Ørk, at deres Fiske stinke, fordi der ikke er Vand, og døe af Tørst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt kort, slik at jeg ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å fri dere ut? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken. Deres fisk lukter ille fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Why, when I came, was there no man? When I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? Or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink because there is no water and die for thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
Hvorfor var det ingen mann da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg kalte? Er min hånd blitt for kort til å forløse? Eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp sjøen, gjør elvene til ørken: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor er det at jeg har kommet og ingen er der? Jeg ropte, men det var ingen som svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til en ørken. Deres fisk stinker, for det er ikke vann, og de dør av tørst.
Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann der når jeg kom? Og ingen til å svare på min røst? Har min hånd blitt så svak at den ikke kan kjempe for dere? Eller har jeg ingen kraft til å frigjøre dere? Se, ved mitt ord tørker havet opp, jeg gjør elvene til ørken: Deres fisk dør av vannmangel og blir til vond lukt.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
For why wolde no ma receaue me, when I came? & when I called, no man gaue me answere. Was my hode clene smyte of, that it might not helpe? or, had I not power to delyuer? lo, at a worde I drike vp the see, & of water floudes I make drie lode: so yt for want of water, the fish corruppe, and die of thurst.
Wherefore came I, & there was no man? I called, & none answered: is mine hand so shortened, that it cannot helpe? or haue I no power to deliuer? Beholde, at my rebuke I drie vp the Sea: I make the floods desert: their fish rotteth for wat of water, and dieth for thirst.
For why woulde no man receaue me when I came? and when I called, no man gaue me aunswere? Is my hande shortened that it myght not helpe? or haue I not power to deliuer? lo, at a worde I drynke vp the sea, & of water fluddes I make drye lande: so that for want of water the fishe corrupt and dye for thirste.
Wherefore, when I came, [was there] no man? when I called, [was there] none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because [there is] no water, and dieth for thirst.
Why, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it can't redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore have I come, and there is no one? I called, and there is none answering, Hath My hand been at all short of redemption? And is there not in me power to deliver? Lo, by My rebuke I dry up a sea, I make rivers a wilderness, Their fish stinketh, for there is no water, And dieth with thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Why, then, when I came, was there no man? and no one to give answer to my voice? has my hand become feeble, so that it is unable to take up your cause? or have I no power to make you free? See, at my word the sea becomes dry, I make the rivers a waste land: their fish are dead for need of water, and make an evil smell.
Why, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it can't redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Why does no one challenge me when I come? Why does no one respond when I call? Is my hand too weak to deliver you? Do I lack the power to rescue you? Look, with a mere shout I can dry up the sea; I can turn streams into a desert, so the fish rot away and die from lack of water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så sier Herren: Hvor er det skilsmissebrevet til deres mor som jeg sendte henne bort med? Eller hvem av mine kreditorer var det jeg solgte dere til? Se, for deres misgjerninger ble dere solgt, og for deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
17De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres brenner av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; Israels Gud skal ikke forlate dem.
18Jeg åpner elver på nakne høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til vannpytter og det tørre landet til vannkilder.
3Jeg kler himmelen i mørke og lar sekkestrie være deres klede.
5Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg var forferdet, og det var ingen som støttet. Da ble min arm meg til frelse, og min vrede var det som støttet meg.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
24"Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt,
36Derfor sier Herren: Se, jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg tørker ut havet hennes og lar kilden hennes tørke.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.»
5Vannene skal svinne bort fra havet, og elven tørker ut og blir tørr.
4Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.
15Jeg legger fjell og hauger øde, jeg tørker ut alt grønt som vokser der. Jeg gjør elvene til øyer og tørker ut dammene.
22Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.
11Vann forsvinner fra sjøen, en elv tørker inn og blir tørr.
18Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, det nekter å leges? Skal du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann en ikke kan stole på?
1Se, Herrens arm er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
28Jeg ser meg om, men det er ingen; blant disse er det ingen rådgiver. Jeg spør dem, men de svarer ikke et ord.
13Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der, tæres bort; markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisk blir borte.
6Du har forlatt meg, sier Herren; du går baklengs. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg; jeg er trett av å vise medynk.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min rett blir oversett av min Gud»?
12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?
42De ropte om hjelp, men det var ingen frelser; til Herren – men han svarte dem ikke.
26for å la det regne over land der ingen mann bor, over en ørken der ikke et menneske er,
16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
8To, ja tre byer vaklet til én by for å drikke vann, men de fikk likevel ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står der, og du ser bare på meg.
13Ja, fra første dag er jeg den samme; ingen kan rive noe ut av min hånd. Jeg handler – hvem kan hindre det?
15Se, holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han dem løs, river de landet opp.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
13Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
41Mine fiender gav du meg ryggen; dem som hater meg, gjør jeg ende på.
7Se, jeg roper: «Vold!», men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett.
20Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.
27Han sier til dypet: Bli tørr! Dine elver tørker jeg ut.
38Tørke over vannene hennes, så de tørker ut! For det er et land av utskårne bilder, og de går fra forstanden for sine skremmebilder.
4Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til tomhet og vind har jeg brukt min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
15For jeg er HERREN din Gud, som setter havet i opprør så bølgene bruser; HERREN over hærskarene er hans navn.
25Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
12Jeg gjør Nilens kanaler tørre og overgir landet i onde menneskers hånd. Jeg legger landet og alt som fyller det øde ved fremmedes hånd. Jeg, Herren, har talt.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.