Jesaja 41:17
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres brenner av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; Israels Gud skal ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres brenner av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; Israels Gud skal ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker av tørst, da vil jeg, HERREN, svare dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke er noe, og deres tunge svikter av tørst, jeg, Herren, vil høre dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og nødlidende søker vann, og det ikke er noe, og tungen deres svikter av tørst, vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De nødstilte og fattige søker vann, men finner det ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker etter vann, men det ikke finnes, og de tørster så ille at tungen svikter, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
The poor and needy search for water, but there is none; their tongues are parched with thirst. But I, the Lord, will answer them; I, the God of Israel, will not forsake them.
De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De Elendige og de Fattige lede efter Vand, og (der er) intet, deres Tunge forsmægtede af Tørst; jeg, Herren, jeg vil bønhøre dem, (jeg,) Israels Gud, jeg vil ikke forlade dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker opp av tørst, vil jeg, Herren, høre dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
De fattige og trengende søker vann, og ingen finnes, og deres tunge svikter av tørst; jeg, Herren, vil svare dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker etter vann, men finner ikke noen, deres tunge famler av tørst. Jeg, Herren, svarer dem, Israels Gud, gir dem ikke opp.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
De fattige og knuste søker etter vann der det ikke finnes, og deres tunge er tørr av nød: jeg, Herren, vil høre på deres bønn, jeg, Israels Gud, vil ikke svikte dem.
When the thurstie and poore seke water & fynde none, & when their tunge is drie of thurst: I geue it them, saieth the LORDE. I the God of Israel forsake them not.
When the poore and the needy seeke water, & there is none (their tongue faileth for thirst: I the Lorde will heare them: I the God of Israel will not forsake them)
When the thirstie and poore seeke water and finde none, and when their tongue is drye of thirst, I geue it them saith the Lorde, I the God of Israel forsake them not.
[When] the poor and needy seek water, and [there is] none, [and] their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst; I, Yahweh, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and the needy are seeking water, And there is none, Their tongue with thirst hath failed, I, Jehovah do answer them, The God of Israel -- I forsake them not.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and crushed are looking for water where no water is, and their tongue is dry for need of it: I the Lord will give ear to their prayer, I the God of Israel will not give them up.
The poor and needy seek water, and there is none. Their tongue fails for thirst. I, Yahweh, will answer them. I, the God of Israel, will not forsake them.
The oppressed and the poor look for water, but there is none; their tongues are parched from thirst. I, the LORD, will respond to their prayers; I, the God of Israel, will not abandon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg åpner elver på nakne høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til vannpytter og det tørre landet til vannkilder.
2Hvorfor kom jeg, og det var ingen der? Jeg kalte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å løse ut, eller er det ikke kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
7Den trette gav du ikke vann å drikke, og fra den sultne holdt du brødet tilbake.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hungersnød i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst; de farer omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene segne av tørst.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.»
10De skal ikke sulte og ikke tørste, brennhete og sol skal ikke skade dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem, og til kilder med vann skal han føre dem.
13Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, blir til skamme. De som vender seg bort fra meg, blir skrevet i jorden; for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
5Vannene skal svinne bort fra havet, og elven tørker ut og blir tørr.
5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.
15Jeg legger fjell og hauger øde, jeg tørker ut alt grønt som vokser der. Jeg gjør elvene til øyer og tørker ut dammene.
11Herren skal alltid lede deg; han metter din sjel i tørre egne og gjør dine ben sterke. Du skal være som en vannrik hage, som en kilde der vannet aldri svikter.
5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
19Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
20Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.
35Han gjør ørken til vannrik sjø og tørrmark til kildevann.
5De sier: «Vår tunge skal få makt, våre lepper er våre. Hvem er herre over oss?»
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann; dere skal drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.
1Til korlederen. En salme av David.
25Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
8To, ja tre byer vaklet til én by for å drikke vann, men de fikk likevel ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
17La alle som søker deg, juble og være glade i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: «Herren er stor!».
19Herren svarte og sa til sitt folk: Se, jeg sender dere korn, ny vin og olje, og dere skal bli mette. Jeg vil ikke lenger gjøre dere til spott blant folkene.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
19Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram; merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.
20Villdyrene skal ære meg, sjakaler og strutser, for jeg gir vann i ørkenen, elver i ødemarken, så mitt folk, min utvalgte, kan få drikke.
6Da skal den lamme springe som en hjort, den stummes tunge skal juble. For i ørkenen bryter vann fram, bekker renner i ødemarken.
7Den glødende sanden blir til innsjø, og det tørste land til kilder. Sjakalers boplass blir et hvilested med gress, siv og papyrus.
3Stormennene sender sine tjenere etter vann; de kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med karene sine tomme; skamfulle og ydmyket dekker de hodet.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.
12Jeg lar bli tilbake i din midte et folk som er ydmykt og fattig; de søker tilflukt i Herrens navn.
3Jeg har sunket ned i dypt søle, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dype vann, strømmen skyller over meg.
3For jeg vil helle vann over den tørste og bekker over det tørre land. Jeg vil utgyte min Ånd over ditt avkom og min velsignelse over dine etterkommere.
12For jeg berget den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen hjelper.
2Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og elver skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke svi deg.
36Derfor sier Herren: Se, jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg tørker ut havet hennes og lar kilden hennes tørke.
14Den fangne, bøyd ned, blir snart løst; han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle brød.
5La alle som søker deg, juble og være glade i deg; må de som elsker din frelse, alltid si: «Gud er stor!»
12For han frir den fattige som roper, den hjelpeløse som ikke har noen hjelper.
42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.
1En salme av David, da han var i Juda-ørkenen.
13For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann. De har hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
33Han gjør elver til ørken og kilder til tørstende land,
11For den fattige vil aldri helt forsvinne fra landet; derfor befaler jeg deg: Du skal åpne hånden for din bror, for den fattige og den nødlidende i ditt land.
15Selv om han er fruktbar blant sine brødre, kommer en østavind, Herrens vind, stigende opp fra ørkenen. Den tørker ut kilden hans, den gjør brønnen hans tørr. Den skal plyndre skattekammeret, alle dyrebare gjenstander.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
14Forsvinner snøen fra Libanons fjellklipper? Tørker de kalde, rennende vannene bort, bekker fra det fjerne?