Jobs bok 14:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 26:20-21 : 20 Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dine dører bak deg! Skjul deg en liten stund, til vreden går over. 21 For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres skyld. Jorden skal avdekke sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.
  • Jes 57:1-2 : 1 Den rettferdige går til grunne, og ingen tar det til hjertet. De fromme blir tatt bort, uten at noen forstår at den rettferdige blir tatt bort for å slippe det onde. 2 Han går inn til fred; de får hvile på sine leier, hver og en som går rett fram.
  • Mark 13:32 : 32 Men den dagen eller timen kjenner ingen, verken englene i himmelen eller Sønnen, bare Faderen.
  • Luk 23:42 : 42 Og han sa: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike.
  • Apg 1:7 : 7 Han sa til dem: Det er ikke deres sak å kjenne tider eller stunder som Faderen har fastsatt i sin egen myndighet.
  • Apg 17:31 : 31 for han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd ved en mann han har utpekt, og han har gitt alle et bevis på det ved å reise ham opp fra de døde.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
  • Job 3:17-19 : 17 Der slutter de onde å rase, og der får de utmattede hvile. 18 Sammen er fangene i ro; de hører ikke slavedriverens røst. 19 Liten og stor er der, og slaven er fri fra sin herre.
  • Sal 106:4 : 4 Kom meg i hu, Herre, når du viser velvilje mot ditt folk! Ta deg av meg med din frelse,
  • Jes 12:1 : 1 Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg. Din vrede vendte seg bort, og du trøstet meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    14Når en mann dør, kan han da få liv? Alle mine stridsdager ville jeg vente, til min avløsning kom.

    15Du skal kalle, og jeg vil svare deg; du vil lengte etter dine henders verk.

  • 13Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt sengen min i mørket.

  • 79%

    20Jeg har syndet. Hva kan jeg gjøre for deg, menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til målskive for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

    21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 12Slik legger et menneske seg og står ikke opp. Før himmelen forgår, våkner de ikke, og de blir ikke vekket opp fra sin søvn.

  • 77%

    18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg skulle ha dødd, så intet øye fikk se meg.

    19Jeg skulle vært som om jeg aldri hadde vært til, båret fra mors liv til graven.

    20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

    21Før jeg går bort og ikke kommer tilbake, til landet med mørke og dødsskygge,

  • 1Til korlederen. En salme av David.

  • 1Min ånd er brutt, mine dager er sloknet; graver venter på meg.

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?

  • 14Men jeg roper til deg, HERRE; om morgenen kommer min bønn deg i møte.

  • 76%

    46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

    47Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

    48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker så forgjeves?

  • 14Fra dødsrikets hånd vil jeg frikjøpe dem, fra døden vil jeg gjenløse dem. Død, hvor er dine plager? Dødsrike, hvor er din ødeleggelse? Medynk er skjult for mine øyne.

  • 75%

    19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.

    20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg; så skal jeg ikke gjemme meg for deg.

  • 13Hør min bønn, Herren, og vend øret til mitt rop! Vær ikke taus ved mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.

  • 3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.

  • 5Vend om, Herre, berg mitt liv! Frels meg for din miskunns skyld.

  • 7Skynd deg, svar meg, Herre! Min ånd svinner bort. Skjul ikke ansiktet for meg, for da blir jeg lik dem som går ned i graven.

  • 21til dem som lengter etter døden uten at den kommer, som graver etter den mer enn etter skjulte skatter,

  • 74%

    15så min sjel foretrekker kvelning, døden framfor min kropp.

    16Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.

  • 3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.

  • 74%

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge mitt liv i hånden?

    15Se, han vil drepe meg; jeg har ikke håp. Bare min ferd vil jeg legge fram for hans ansikt.

  • 10Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 23For jeg vet at du fører meg til døden, til det huset som er fastsatt for alle levende.

  • 6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.

  • 74%

    8Å, om min bønn ble oppfylt, om Gud ville gi meg det jeg håper på!

    9At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!

    10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, ville jeg komme til hans dommersete.

  • 13For å gi ham ro på ulykkesdager, inntil det graves en grav for den onde.

  • 17La ditt ansikt lyse over din tjener, frels meg i din miskunn!

  • 73%

    15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?

    16Skal det gå ned til dødsrikets stenger? Finner vi sammen hvile i støvet?

  • 9Til deg, Herre, roper jeg, og til min Herre bønnfaller jeg om nåde.

  • 13For da hadde jeg nå ligget stille og vært rolig; jeg hadde sovet, da hadde jeg fått hvile.

  • 17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 3Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • 12Min bolig er tatt ned og flyttet bort fra meg som en hyrdes telt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg løs fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 15Som en saueflokk er de lagt i dødsriket; døden beiter på dem. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Deres skikkelse tæres bort i dødsriket, langt borte fra deres boliger.

  • 6Jeg er fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd.

  • 5For han gjemmer meg i sin hytte på ulykkens dag; han skjuler meg i sitt telt, og han løfter meg høyt på en klippe.

  • 17For jeg er ikke blitt utslettet av mørket, enda mulmet har dekket ansiktet mitt.