Jobs bok 13:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge mitt liv i hånden?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 12:3 : 3 Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
  • 1 Sam 19:5 : 5 Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
  • 1 Sam 28:21 : 21 Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
  • Sal 119:109 : 109 Jeg har livet i min hånd stadig, men din lov glemmer jeg ikke.
  • Fork 4:5 : 5 Dåren folder hendene og spiser sitt eget kjøtt.
  • Jes 9:20 : 20 Manasse mot Efraim og Efraim mot Manasse; sammen var de mot Juda. Ved alt dette vendte ikke hans vrede tilbake, og hans hånd var fremdeles rakt ut.
  • Jes 49:26 : 26 Jeg vil la dine undertrykkere spise sitt eget kjøtt, og de skal bli drukne av sitt eget blod som av søt vin. Da skal alle mennesker kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.
  • Job 18:4 : 4 Du som river deg selv i stykker i ditt raseri, skal jorden for din skyld bli forlatt, og skal klippen flyttes fra sitt sted?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15Se, han vil drepe meg; jeg har ikke håp. Bare min ferd vil jeg legge fram for hans ansikt.

  • 13Vær stille for meg, så vil jeg tale; la så komme over meg hva som vil.

  • 79%

    19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.

    20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg; så skal jeg ikke gjemme meg for deg.

    21Hold din hånd borte fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.

    22Kall, så skal jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.

  • 77%

    9At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!

    10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

    11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er min ende, at jeg skulle holde ut?

  • 77%

    15så min sjel foretrekker kvelning, døden framfor min kropp.

    16Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.

  • 77%

    20Knoklene mine klistrer seg til hud og kjøtt; bare med huden rundt tennene slapp jeg unna.

    21Ha barmhjertighet med meg, ha barmhjertighet med meg, dere mine venner! For Guds hånd har rammet meg.

  • 4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

  • 75%

    22må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel.

    23For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde.

  • 11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 74%

    13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!

    14Når en mann dør, kan han da få liv? Alle mine stridsdager ville jeg vente, til min avløsning kom.

  • 13Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?

  • 74%

    34La ham ta staven sin fra meg, og la hans redsel ikke skremme meg.

    35Da vil jeg tale uten å frykte ham; for slik er det ikke med meg.

  • 74%

    26Etter at huden min er revet av meg, skal jeg likevel i mitt eget legeme se Gud.

    27Ham skal jeg se for meg selv; mine øyne skal se, og ikke som en fremmed. Mitt indre fortæres i mitt bryst.

  • 74%

    1Jeg er trett av livet. Jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

    2Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg.

  • 74%

    5Langt derifra at jeg skulle frikjenne dere! Inntil jeg dør, vil jeg ikke ta min uskyld fra meg.

    6Ved min rettferd har jeg holdt fast, og jeg slipper den ikke. Mitt hjerte bebreider meg ikke for noen av mine dager.

  • 13For du vender din ånd mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?

  • 3Men jeg vil tale med Den Allmektige; jeg ønsker å føre min sak for Gud.

  • 10Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.

  • 3Og nå, Herre, ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.

  • 5Eller la ham gripe til min tilflukt, gjøre fred med meg – ja, fred må han gjøre med meg.

  • 5Men strekk nå ut hånden din og rør ved hans bein og kjøtt, så vil han nok forbanne deg rett i ansiktet.

  • 9I sin vrede river han meg i stykker og hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende hvesser øynene mot meg.

  • 7Der kunne den rettskafne føre sin sak for ham, og jeg ville for alltid bli frikjent av min dommer.

  • 13Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 40For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid!

  • 4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.

  • 4For Den veldiges piler sitter i meg; min ånd drikker deres gift. Guds redsler stiller seg opp mot meg.

  • 12Jeg var i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken og slo meg i stykker; han satte meg opp som mål for seg.

  • 15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.

  • 72%

    2Så sant Gud lever, han som har tatt retten min fra meg, og Den Allmektige, som har gjort livet mitt bittert,

    3— så lenge min pust er i meg, og Guds ånde er i mine nesebor —

  • 14Hvordan skulle jeg da kunne svare ham, velge ut mine ord mot ham?

  • 25For han har rakt hånden ut mot Gud og vist seg mektig mot Den Allmektige.