Jobs bok 3:21

Norsk lingvistic Aug 2025

til dem som lengter etter døden uten at den kommer, som graver etter den mer enn etter skjulte skatter,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 9:6 : 6 I de dagene skal folk søke døden, men de finner den ikke; de skal lengte etter å få dø, men døden flykter fra dem.
  • Ordsp 2:4 : 4 om du søker henne som sølv og leter etter henne som etter skjulte skatter,
  • Jona 4:3 : 3 Og nå, Herre, ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
  • Jona 4:8 : 8 Da solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen slo ned på Jonas hode, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
  • 4 Mos 11:15 : 15 Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
  • 1 Kong 19:4 : 4 Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, ønsket seg døden og sa: «Det er nok. Nå, Herre, ta livet mitt! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    22de som jubler av fryd og gleder seg når de finner en grav?

    23Hvorfor gis det lys til en mann hvis vei er skjult, en som Gud har stengt inne på alle kanter?

  • 20Hvorfor gir han lys til den som sliter, og liv til dem som er bittre i sjelen,

  • 76%

    25En annen dør med bittert sinn, uten å ha smakt noe godt.

    26Sammen ligger de i støvet, og makk dekker dem.

  • 74%

    13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!

    14Når en mann dør, kan han da få liv? Alle mine stridsdager ville jeg vente, til min avløsning kom.

  • 6I de dagene skal folk søke døden, men de finner den ikke; de skal lengte etter å få dø, men døden flykter fra dem.

  • 13Mennesket kjenner ikke dens verdi, og den finnes ikke i de levendes land.

  • 21For hva bryr han seg om huset sitt etter seg, når hans måneder er talte?

  • 6Å skaffe seg skatter med en løgnaktig tunge er tomhet som blåses bort, for dem som søker døden.

  • 13Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt sengen min i mørket.

  • 72%

    21Hans kropp tæres bort, så den ikke synes, og knoklene hans, som ikke var synlige, stikker fram.

    22Hans sjel kommer nær til graven, og hans liv til dødens sendebud.

  • 72%

    32Han blir båret til gravene, og ved gravhaugen blir det holdt vakt.

    33Dalens jordklumper er søte for ham; etter ham følger alle mennesker, og foran ham er de uten tall.

  • 24Men rekker vel noen ut hånden når en er knust? Roper han ikke om hjelp i sin ulykke?

  • 71%

    20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

    21Før jeg går bort og ikke kommer tilbake, til landet med mørke og dødsskygge,

  • 3Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, så mange som dagene i hans år blir, men han ikke får mettet seg med det gode og heller ikke får gravferd, da sier jeg: Det dødfødte er bedre enn ham.

  • 13De tilbringer sine dager i det gode, og i et øyeblikk går de ned i dødsriket.

  • 71%

    5Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.

    6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?

    7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.

  • 71%

    15så min sjel foretrekker kvelning, døden framfor min kropp.

    16Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.

  • 1Min ånd er brutt, mine dager er sloknet; graver venter på meg.

  • 71%

    2Jeg priste de døde som alt er døde, framfor de levende som ennå lever.

    3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.

  • 10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.

  • 48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker så forgjeves?

  • 6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.

  • 20Lengt ikke etter natten, når folk rykkes bort fra sin plass.

  • 19Rik legger han seg, men blir ikke samlet; han åpner øynene, og så er han borte.

  • 23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.

  • 5Vend om, Herre, berg mitt liv! Frels meg for din miskunns skyld.

  • 24Fjernt er det som har vært, og dypt, dypt – hvem kan finne det?

  • 15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?

  • 8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.

  • 25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?

  • 3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.

  • 5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De får ikke mer lønn, for minnet om dem er glemt.

  • 20Dødsriket og dødsrikets dyp blir aldri mette, heller ikke menneskets øyne.

  • 12Kom, barn, hør på meg! Jeg vil lære dere Herrens frykt.

  • 4om du søker henne som sølv og leter etter henne som etter skjulte skatter,

  • 17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.

  • 21Blir ikke teltsnoren deres rykket opp? De dør – uten visdom.

  • 18For dødsriket priser deg ikke, døden lovsynger deg ikke; de som går ned i graven, håper ikke på din trofasthet.

  • 12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.