Etter dette åpnet Job munnen og forbannet fødselsdagen sin.

Og Job tok til orde og sa:

Må den dagen gå til grunne da jeg ble født, og natten som sa: «En gutt ble unnfanget.»

La den dagen bli mørke; må Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys skinne over den.

La mørke og dødsskygge ta den; la en sky slå seg ned over den; la det som gjør dagen kullsvart, skremme den.

Den natten – la nattsvart mørke ta den; må den ikke regnes med blant årets dager og ikke komme inn i månedenes tall.

Se, den natten: la den være øde; la ingen jubel komme inn i den.

La den forbannes av dem som forbanner dager, av dem som er kyndige til å vekke Leviatan.

La stjernene i dens morgengry bli mørke; la den vente på lys, men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens øyelokk.

For den stengte ikke dørene til min mors livmor og holdt ikke nøden borte fra mine øyne.

Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor kom jeg ikke ut av mors skjød og utåndet?

Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor fikk jeg bryst å die?

For da ville jeg nå ha ligget og vært stille, jeg ville ha sovet; da ville det vært hvile for meg,

sammen med konger og jordens rådgivere, de som bygde øde steder for seg selv,

eller sammen med fyrster som hadde gull, som fylte sine hus med sølv,

eller som et dødfødt barn, skjult; jeg ville ikke ha vært – som små som ikke har sett lyset.

Der hører de onde opp med sin uro, og der finner de utmattede hvile.

Der er fangene sammen, i ro; de hører ikke slavedriverens røst.

Både liten og stor er der, og slaven er fri fra sin herre.

Hvorfor gir han lys til den som strever, og liv til dem som er bitre i sjelen,

til dem som lengter etter døden, og den kommer ikke, som graver etter den mer enn etter skjulte skatter,

som jubler av glede, som fryder seg når de finner en grav,

for en mann hvis vei er skjult, som Gud har gjerdet inne på alle kanter?

For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann.

For det jeg grudde for, kom over meg; det jeg var redd for, rammet meg.

Jeg fikk ikke ro, jeg fikk ikke fred, jeg fant ingen hvile; så kom uroen.