Forkynneren 2:26
For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
For det menneske som er godt i hans øyne, gir Gud visdom og kunnskap og glede. Men synderen gir han moye med å samle og hope opp, for så å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i hans øyne; men til synderen gir han besværet å samle og hope opp, slik at det kan gis til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og jag etter vind.
For Gud gir visdom, kunnskap og glede til en mann som er god i hans øyne; men til synderen gir han slit, slik at han samler og lagrer, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Dette er også tomt og en jakt på vind.
For den som er god i Guds øyne, gir Han visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han den møye å samle og samle inn, for å gi til den som er god i Guds øyne; også dette er tomhet og jag etter vind.
For til mennesket som behager ham gir Gud visdom, kunnskap og glede, men til synderen gir han anstrengelse for å samle og samle for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og som å jage etter vinden.
For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.
For Gud gir den han behager, visdom, kunnskap og glede; men til den synder gir han strev – til å samle og hamstre, for så å overlate det til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og åndens slit.
For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.
For til den som er god i hans øyne har Gud gitt visdom, kunnskap og glede. Men til synderen har han gitt oppgaven å samle og samle for å gi til den som er god i Guds øyne. Også dette er tomhet og jaging etter vind.
To the person who pleases Him, God gives wisdom, knowledge, and joy, but to the sinner, He gives the task of gathering and storing wealth to hand it over to the one who pleases God. This too is meaningless, a chasing after the wind.
For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
Thi det (Menneske), som er godt for hans Ansigt, giver han Viisdom og Kundskab og Glæde, men Synderen giver han den Møie at sanke og samle, for at give til den, som er god for Guds Ansigt; dette er ogsaa Forfængelighed og Aandsfortærelse.
For God giveth to a man that is good in his sight wisdom, and knowledge, and joy: but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to him that is good before God. This also is vanity and vexation of spirit.
For Gud gir mennesket som behager ham visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han strev, for å samle og stable opp, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Også dette er forgjengelig og jag etter vind.
For God gives wisdom, knowledge, and joy to the man who is good in His sight; but to the sinner He gives the task of gathering and collecting, only to hand it over to the one who pleases God. This also is vanity and vexation of spirit.
For God giveth to a man that is good in his sight wisdom, and knowledge, and joy: but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to him that is good before God. This also is vanity and vexation of spirit.
For til den mannen som behager ham, gir Gud visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han slit, for å samle og hopte opp, for at han skal gi det til den som behager Gud. Også dette er tomhet og jag etter vind.
For til et menneske som er godt i Hans øyne, gir Han visdom, og kunnskap, og glede; men til synderen gir Han arbeidsbyrde, for å samle og hanke inn, for å gi til den gode for Gud. Også dette er forgjeves og et jag etter vind.
For til den mannen som behager Gud, gir Han visdom og kunnskap og glede; men til synderen gir Han strev for å samle og hope opp, for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og jaging etter vind.
Til den som han er glad i, gir Gud visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han arbeidet med å samle og lagre rikdom, for å gi det til den som Gud har glede i. Dette er også forgjeves og som å jage etter vinden.
he geueth vnto ma, what it pleaseth him: whether it be wy?dome. vnderstondinge, or gladnesse. But vnto the synner he geueth weerynes and sorow, that he maye gather and heape together ye thinge, yt afterwarde shalbe geuen vnto him whom it pleaseth God. This is now a vayne thinge, yee a very disquietnesse and vexacio of mynde.
Surely to a man that is good in his sight, God giueth wisdome, and knowledge, and ioy: but to the sinner he giueth paine, to gather, and to heape to giue to him that is good before God: this is also vanitie, and vexation of the spirit.
And why? God geueth to the man that is good before hym, wisdome, vnderstandyng, and gladnesse: but vnto the sinner he geueth weerinesse, that he may gather and heape together the thyng that afterwarde shalbe geuen vnto hym whom it pleaseth God: This is nowe a vayne thyng, yea a very disquietnesse and vexation of mynde.
For [God] giveth to a man that [is] good in his sight wisdom, and knowledge, and joy: but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to [him that is] good before God. This also [is] vanity and vexation of spirit.
For to the man who pleases him, God gives wisdom, knowledge, and joy; but to the sinner he gives travail, to gather and to heap up, that he may give to him who pleases God. This also is vanity and a chasing after wind.
For to a man who `is' good before Him, He hath given wisdom, and knowledge, and joy; and to a sinner He hath given travail, to gather and to heap up, to give to the good before God. Even this `is' vanity and vexation of spirit.
For to the man that pleaseth him `God' giveth wisdom, and knowledge, and joy; but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to him that pleaseth God. This also is vanity and a striving after wind.
For to the man that pleaseth him [God] giveth wisdom, and knowledge, and joy; but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to him that pleaseth God. This also is vanity and a striving after wind.
To the man with whom he is pleased, God gives wisdom and knowledge and joy; but to the sinner he gives the work of getting goods together and storing up wealth, to give to him in whom God has pleasure. This again is to no purpose and desire for wind.
For to the man who pleases him, God gives wisdom, knowledge, and joy; but to the sinner he gives travail, to gather and to heap up, that he may give to him who pleases God. This also is vanity and a chasing after wind.
For to the one who pleases him, God gives wisdom, knowledge, and joy, but to the sinner, he gives the task of amassing wealth– only to give it to the one who pleases God. This task of the wicked is futile– like chasing the wind!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
14Det er en tomhet som skjer på jorden: Det finnes rettferdige som det går slik med som etter de ugudeliges gjerninger, og det finnes ugudelige som det går slik med som etter de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er tomhet.
15Og jeg priste gleden; for mennesket har ikke noe godt under solen uten å spise og drikke og være glad. Dette følger ham i hans strev alle hans levedager, som Gud har gitt ham under solen.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
13Ja, hvert menneske som spiser og drikker og får oppleve det gode i all sin møye – det er Guds gave.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg over alt mitt strev. Det var min del av alt mitt strev.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
18Og enhver som Gud har gitt rikdom og eiendeler og gitt ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
19For han vil ikke tenke mye på dagene i sitt liv, for Gud holder ham opptatt med hjertets glede.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
18For med stor visdom følger stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
13Se Guds gjerning! Hvem kan rette opp det han har gjort krokete?
14På en lykkedag, vær glad, og på en ulykkesdag, legg merke til: Også dette har Gud gjort, det ene ved siden av det andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
8Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
20Hvorfor gir han lys til den som sliter, og liv til dem som er bittre i sjelen,
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.
6Bedre en håndfull ro enn to fulle never med strev og jag etter vind.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
3Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede kroppen med vin, mens hjertet ledet meg med visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, til jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dagene de har å leve.
23For dåren er det en spøk å gjøre ondskap, men visdom er for den som har forstand.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.