Forkynneren 1:17

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 2:3 : 3 Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede kroppen med vin, mens hjertet ledet meg med visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, til jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dagene de har å leve.
  • Fork 2:10-12 : 10 Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg over alt mitt strev. Det var min del av alt mitt strev. 11 Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen. 12 Jeg vendte meg til å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som kommer etter kongen? Bare det som alt er gjort.
  • 1 Tess 5:21 : 21 Prøv alt, hold fast på det gode.
  • Fork 1:13-14 : 13 Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med. 14 Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
  • Fork 7:23-25 : 23 Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil bli vis! Men den var langt borte fra meg. 24 Fjernt er det som har vært, og dypt, dypt – hvem kan finne det? 25 Jeg vendte meg, jeg og mitt hjerte, til å kjenne, å utforske og å søke visdom og beregning, og til å lære å kjenne at ondskap er dårskap og dårskap vanvidd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil bli vis! Men den var langt borte fra meg.

    24Fjernt er det som har vært, og dypt, dypt – hvem kan finne det?

    25Jeg vendte meg, jeg og mitt hjerte, til å kjenne, å utforske og å søke visdom og beregning, og til å lære å kjenne at ondskap er dårskap og dårskap vanvidd.

  • 88%

    12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.

    13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.

    14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.

    15Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.

    16Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg har gjort meg stor og økt i visdom mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har fått se mye visdom og kunnskap.

  • 18For med stor visdom følger stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.

  • 84%

    9Jeg ble stor og rikere enn noen som hadde vært før meg i Jerusalem; likevel ble min visdom hos meg.

    10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg over alt mitt strev. Det var min del av alt mitt strev.

    11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.

    12Jeg vendte meg til å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som kommer etter kongen? Bare det som alt er gjort.

    13Da så jeg at visdom har fortrinn framfor dårskap, som lyset har fortrinn framfor mørket.

    14Den vise har øynene i hodet, men dåren vandrer i mørke. Men jeg visste også: Én og samme skjebne rammer dem alle.

    15Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.

    16For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!

    17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.

  • 83%

    1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.

    2Om latteren sa jeg: Den er tåpelig, og om gleden: Hva gagner den?

    3Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede kroppen med vin, mens hjertet ledet meg med visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, til jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dagene de har å leve.

    4Jeg gjorde store arbeider: jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vingårder.

  • 82%

    19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.

    20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.

    21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.

    22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?

  • 80%

    16Da jeg ga mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se den virksomhet som blir gjort på jorden – for verken dag eller natt får man søvn på øynene –

    17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.

  • 78%

    2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.

    3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?

  • 77%

    25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?

    26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 13Dette også har jeg sett som visdom under solen, og det gjorde stort inntrykk på meg.

  • 4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 76%

    8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?

    9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.

  • 8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.

  • 1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.

  • 4De vises hjerte er i sørgehus, men dårers hjerte i festhus.

  • 18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.

  • 16Jeg tenkte etter for å forstå dette, men det var en plage i mine øyne.

  • 2For å lære visdom og formaning, for å forstå ord med innsikt.

  • 3Menneskets dårskap ødelegger hans vei, men i hjertet blir han harm på Herren.

  • 2Dåren har ikke glede i innsikt, han vil bare vise hva han tenker.

  • 12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.

  • 9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.

  • 10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.

  • 3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.

  • 11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?