Forkynneren 1:12
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
I, the Teacher, was king over Israel in Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Prædikeren, jeg var Konge over Israel i Jerusalem.
I the Preacher was king over Israel in Jerusalem.
Jeg, Predikanten, var konge over Israel i Jerusalem.
I, the Preacher, was king over Israel in Jerusalem.
I the Preacher was king over Israel in Jerusalem.
Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Predikanten, har vært konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Prekeren, var konge over Israel i Jerusalem.
Jeg, Prekeren, var konge over Israel i Jerusalem.
I the Preacher was king over Israel in Jerusalem.
I myself ye Preacher, beynge kynge of Israel & Ierusale,
I the Preacher haue bene King ouer Israel in Ierusalem:
I my selfe the preacher was kyng of Israel at Hierusalem,
¶ I the Preacher was king over Israel in Jerusalem.
I, the Preacher, was king over Israel in Jerusalem.
I, a preacher, have been king over Israel in Jerusalem.
I the Preacher was king over Israel in Jerusalem.
I the Preacher was king over Israel in Jerusalem.
I, the Preacher, was king over Israel in Jerusalem.
I, the Preacher, was king over Israel in Jerusalem.
Futility of Secular Accomplishment I, the Teacher, have been king over Israel in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er ordene til Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
16Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg har gjort meg stor og økt i visdom mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har fått se mye visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
9Jeg ble stor og rikere enn noen som hadde vært før meg i Jerusalem; likevel ble min visdom hos meg.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg over alt mitt strev. Det var min del av alt mitt strev.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som kommer etter kongen? Bare det som alt er gjort.
13Da så jeg at visdom har fortrinn framfor dårskap, som lyset har fortrinn framfor mørket.
1Ordspråk av Salomo, Davids sønn, konge i Israel.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
9I tillegg til at Forkynneren var vis, lærte han også folket kunnskap; han veide, gransket og ordnet mange ordspråk.
10Forkynneren søkte å finne ord som gleder, og det som er skrevet, er rett, ord av sannhet.
12så er visdommen og kunnskapen gitt deg. Dessuten vil jeg gi deg rikdom, eiendeler og ære, slik som ingen av kongene før deg har hatt, og ingen etter deg vil få maken.
13Salomo kom så fra høyden i Gibeon, fra foran telthelligdommen, til Jerusalem, og han regjerte over Israel.
3Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede kroppen med vin, mens hjertet ledet meg med visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, til jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dagene de har å leve.
4Jeg gjorde store arbeider: jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vingårder.
1Kong Salomo var konge over hele Israel.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
13Dette også har jeg sett som visdom under solen, og det gjorde stort inntrykk på meg.
9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.
11Ingen minnes de første slekter, og heller ikke de siste som kommer, skal bli husket av dem som kommer etter.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.
9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.
2Salomo sa til hele Israel – til høvdingene over tusener og over hundrer, til dommerne og til alle lederne i hele Israel, familieoverhodene.
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
6Jeg laget meg dammer for å vanne en skog av voksende trær.
7Jeg kjøpte slaver og slavekvinner, og jeg hadde husfødte. Jeg hadde også mer storfe og småfe enn noen som hadde vært før meg i Jerusalem.
22Kong Salomo overgikk alle jordens konger i rikdom og visdom.
7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
9La nå, Herre Gud, ditt ord til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
10Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan gå ut og gå inn for dette folket; for hvem kan ellers dømme ditt store folk?
27Se, dette fant jeg, sier Forkynneren, idet jeg la det ene til det andre for å finne en forklaring.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
25Jeg vendte meg, jeg og mitt hjerte, til å kjenne, å utforske og å søke visdom og beregning, og til å lære å kjenne at ondskap er dårskap og dårskap vanvidd.
1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
46Dessuten har Salomo satt seg på kongetronen.
15Ved meg regjerer konger, og fyrster fastsetter rett.
10Kongen i Jerusalem, én; kongen i Hebron, én.
1Igjen vendte jeg meg og så alle de undertrykkelser som blir gjort under solen. Se, de undertryktes tårer, og de har ingen trøster. Makten ligger hos deres undertrykkere, men de har ingen trøster.
14Sammen med jordens konger og rådgivere, de som reiste øde monumenter for seg selv.
23Kong Salomo overgikk alle kongene på jorden i rikdom og i visdom.