Forkynneren 6:10
Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
Det som er, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
Det som er, har for lengst fått navn, og det er kjent hva et menneske er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
Det som er, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det er menneske. Han kan ikke stride med den som er sterkere enn ham.
Det som eksisterer, har allerede fått sitt navn, og menneskets begrensninger er kjent; han kan ikke motsette seg det som er sterkere enn ham.
Det som har vært, er allerede nevnt, og det er kjent at det er mennesket; og man kan ikke stri med han som er sterkere enn han.
Det som har vært, er allerede kjent, og det er mennesket; han kan ikke stå imot ham som er sterkere enn ham.
Hva en er, har navnet hans allerede blitt kjent, og det er vitterlig at han er et menneske, og han kan ikke stri med den som er mektigere enn han.
Alt som er, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det er menneske, og han kan ikke stri med den som er sterkere enn ham.
Det som har vært, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent at det er mennesket. Han kan heller ikke strides med den som er mektigere enn han.
Det som har vært, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det dreier seg om mennesket; han kan ikke stå imot den som er mektigere enn ham.
Det som har vært, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent at det er mennesket. Han kan heller ikke strides med den som er mektigere enn han.
Det som skjer har allerede fått sitt navn, og det er kjent hvem mennesket er; han kan ikke stride med den som er sterkere enn ham.
Whatever exists has already been given its name, and it is known what mankind is; no one can contend with someone who is stronger.
Alt som eksisterer, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke strides med den som er mektigere enn han.
Hvad som En er, (saa) er hans Navn allerede tilforn nævnt, og det er vitterligt, at han er et Menneske, og han kan ikke trætte med den, som ham er for mægtig.
That which hath been is named already, and it is known that it is man: neither may he contend with him that is mightier than he.
Det som har vært, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det er mennesket: han kan ikke stritte mot den som er mektigere enn han.
That which has been is already named, and it is known that it is man: nor can he contend with one mightier than he.
That which hath been is named already, and it is known that it is man: neither may he contend with him that is mightier than he.
Det som har vært, har fått navn for lenge siden; og det er kjent hva mennesket er; heller ikke kan han strides med den som er mektigere enn han.
Hva er det som har vært? Det er allerede navngitt, og det er kjent at det er mennesket, som ikke kan strides med den som er sterkere enn ham.
Hva enn det var, så fikk det navn for lenge siden; og det er kjent hva mennesket er; han kan heller ikke kjempe mot den som er mektigere enn ham.
Det som er, har blitt navngitt før, og av hva mennesket er, finnes det kunnskap. Han har ingen makt mot en sterkere enn han selv.
What is more excellent then man? yet can he not in the lawe get the victory of him that is mightier the he:
What is that that hath bene? the name thereof is nowe named: and it is knowen that it is man: and he cannot striue with him that is stronger then he.
The thyng that hath ben, is named alredy, and knowen that it is euen man him selfe: neither may he go to lawe with him that is mightier then he.
That which hath been is named already, and it is known that it [is] man: neither may he contend with him that is mightier than he.
Whatever has been, its name was given long ago; and it is known what man is; neither can he contend with him who is mightier than he.
What `is' that which hath been? already is its name called, and it is known that it `is' man, and he is not able to contend with him who is stronger than he.
Whatsoever hath been, the name thereof was given long ago; and it is know what man is; neither can he contend with him that is mightier than he.
Whatsoever hath been, the name thereof was given long ago; and it is known what man is; neither can he contend with him that is mightier than he.
That which is, has been named before, and of what man is there is knowledge. He has no power against one stronger than he.
Whatever has been, its name was given long ago; and it is known what man is; neither can he contend with him who is mightier than he.
The Futile Way Life Works Whatever has happened was foreordained, and what happens to a person was also foreknown. It is useless for him to argue with God about his fate because God is more powerful than he is.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
14Jeg vet at alt det Gud gjør, står til evig tid. Det er ikke noe å legge til og ikke noe å trekke fra. Gud gjør det for at menneskene skal frykte ham.
15Det som var, er allerede; det som skal komme, har alt vært. Gud kaller fram igjen det som er forsvunnet.
8Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.
11Ingen minnes de første slekter, og heller ikke de siste som kommer, skal bli husket av dem som kommer etter.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
4For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.
5Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:
6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?
8Ingen har makt over vinden til å holde vinden tilbake, og ingen har herredømme på dødsdagen. Det er ingen permisjon i krig, og ondskapen berger ikke den som øver den.
9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som kommer etter kongen? Bare det som alt er gjort.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
11Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
3Om noen vil føre sak mot ham, kan han ikke svare ham ett av tusen.
4Han er vis i hjertet og mektig i kraft; hvem har satt seg opp mot ham og kom velberget fra det?
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
13Hvorfor går du i rette med ham, siden han ikke svarer for alle sine ord?
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.
10Om han farer fram, fengsler og kaller sammen, hvem kan da hindre ham?
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
13Så dere ikke skal si: Vi har funnet visdom; det er Gud som må felle ham, ikke et menneske.
1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.
13Se Guds gjerning! Hvem kan rette opp det han har gjort krokete?