Forkynneren 1:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 19:4-6 : 4 Det er ingen tale, det er ingen ord; deres røst høres ikke. 5 Over hele jorden når målesnoren deres ut, til verdens ende ordene deres. For solen har han reist et telt der. 6 Den går ut som en brudgom fra sitt kammer, den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
  • Hab 3:11 : 11 Solen og månen sto i sin bolig; ved glansen fra dine piler farer de, ved lyset fra ditt lynende spyd.
  • 1 Mos 8:22 : 22 Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke opphøre.
  • Jos 10:13-14 : 13 Da sto solen stille, og månen stanset, til folket fikk hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Solen ble stående midt på himmelen og skyndte seg ikke med å gå ned, omtrent en hel dag. 14 Det har aldri vært en dag som denne, verken før eller siden, da Herren lyttet til en manns røst; for Herren kjempet for Israel.
  • Sal 42:1 : 1 Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
  • Sal 89:36-37 : 36 Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David. 37 Hans ætt skal være til evig tid, hans trone som solen for mitt ansikt.
  • Sal 104:19-23 : 19 Han gjorde månen til å fastsette tider; solen vet når den går ned. 20 Du sender mørke, og det blir natt; da kommer alle skogens dyr fram. 21 De unge løvene brøler etter bytte og søker sin føde hos Gud. 22 Når solen går opp, trekker de seg tilbake og legger seg i sine huler. 23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid til kvelden.
  • Jer 33:20 : 20 Så sier Herren: Dersom dere kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så dag og natt ikke kommer til sin tid,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Dette er ordene til Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem.

    2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.

    3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?

    4En slekt går og en slekt kommer, men jorden står til evig tid.

  • 83%

    6Vinden blåser mot sør og dreier mot nord; rundt og rundt går vinden, og i sine kretsløp vender vinden tilbake.

    7Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet hvor elvene renner, dit vender de tilbake for å renne igjen.

  • 76%

    9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.

    10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.

  • 16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.

  • 76%

    7Lyset er mildt; det er godt for øynene å se solen.

    8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.

  • 11For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.

  • 2Før sol og lys, måne og stjerner mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.

  • 75%

    4Det er ingen tale, det er ingen ord; deres røst høres ikke.

    5Over hele jorden når målesnoren deres ut, til verdens ende ordene deres. For solen har han reist et telt der.

    6Den går ut som en brudgom fra sitt kammer, den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

  • 19Han gjorde månen til å fastsette tider; solen vet når den går ned.

  • 74%

    22Når solen går opp, trekker de seg tilbake og legger seg i sine huler.

    23Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid til kvelden.

  • 16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke mer.

  • 74%

    20Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

    21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?

  • 1Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.

  • 7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.

  • 73%

    15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.

    16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 73%

    4For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.

    5Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.

  • 14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.

  • 7Han sier til solen at den ikke skal skinne, og han forsegler stjernene.

  • 12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?

  • 72%

    7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

    8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.

  • 1En salme av Asaf. Gud, Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til den går ned.

  • 20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.

  • 71%

    15Det som var, er allerede; det som skal komme, har alt vært. Gud kaller fram igjen det som er forsvunnet.

    16Enda noe så jeg under solen: På rettens sted var det urett, på rettferds sted var det urett.

  • 2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.

  • 6Om morgenen spirer det og blomstrer, om kvelden visner det og tørker.

  • 11Vann forsvinner fra sjøen, en elv tørker inn og blir tørr.

  • 11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.

  • 26om jeg så solen når den skinte, og månen som gikk strålende fram,

  • 11Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.

  • 16Da jeg ga mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se den virksomhet som blir gjort på jorden – for verken dag eller natt får man søvn på øynene –

  • 1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.

  • 9Som en sky svinner og blir borte, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.

  • 22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?

  • 10Jeg så også at de onde ble begravet, og de gikk inn og ut fra det hellige stedet; men i byen ble de glemt, der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.