Forkynneren 3:20

Norsk lingvistic Aug 2025

Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:19 : 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
  • Job 34:15 : 15 da ville alt som lever omkomme på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
  • Sal 104:29 : 29 Skjuler du ditt ansikt, blir de skrekkslagne; tar du livspusten fra dem, dør de og blir til støv igjen.
  • Fork 6:6 : 6 Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?
  • Fork 9:10 : 10 Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.
  • Fork 12:7 : 7 Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • Job 7:9 : 9 Som en sky svinner og blir borte, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.
  • Job 10:9-9 : 9 Husk nå at du har formet meg av leire, og at du vil føre meg tilbake til støv. 10 Har du ikke helt meg ut som melk og latt meg stivne som ost?
  • Job 17:13 : 13 Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt sengen min i mørket.
  • Job 30:24 : 24 Men rekker vel noen ut hånden når en er knust? Roper han ikke om hjelp i sin ulykke?
  • 1 Mos 25:8 : 8 Så utåndet og døde Abraham i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sitt folk.
  • 1 Mos 25:17 : 17 Dette er årene i Ismaels liv: hundre og trettisju år. Han utåndet og døde og ble samlet til sitt folk.
  • 4 Mos 27:13 : 13 Når du har sett det, skal også du samles til ditt folk, du også, slik din bror Aron ble samlet.
  • Dan 12:2 : 2 Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.
  • Fork 3:21 : 21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?
  • Sal 49:14 : 14 Slik er deres vei: dårskap er den for dem. Likevel finner de som kommer etter dem, behag i det de sier. Sela.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.

    19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.

  • 15da ville alt som lever omkomme på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.

  • 83%

    7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

    8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.

  • 82%

    21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?

    22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?

  • 77%

    2Alt møter alle på samme måte: én og samme skjebne for den rettferdige og den urettferdige, for den gode og den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, slik synderen; den som sverger, som den som skyr eden.

    3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.

  • 4Når hans ånd forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen går planene hans til grunne.

  • 75%

    2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.

    3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?

    4En slekt går og en slekt kommer, men jorden står til evig tid.

    5Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.

  • 26Sammen ligger de i støvet, og makk dekker dem.

  • 10Men mannen dør og blir maktesløs; mennesket utånder – hvor er han?

  • 75%

    15Også dette er en vond og smertefull ulykke: Slik som han kom, slik går han. Hva gagn har han da av at han har strevd for vinden?

    16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.

  • 19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

  • 74%

    6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?

    7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.

  • 16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 29Skjuler du ditt ansikt, blir de skrekkslagne; tar du livspusten fra dem, dør de og blir til støv igjen.

  • 74%

    11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?

    12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?

  • 73%

    15Menneskets dager er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.

    16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke mer.

  • 24For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,

  • 73%

    1Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.

    2En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.

  • 4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.

  • 3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, menneskebarn!

  • 14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.

  • 10Jeg så også at de onde ble begravet, og de gikk inn og ut fra det hellige stedet; men i byen ble de glemt, der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.

  • 72%

    16For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!

    17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.

  • 72%

    19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.

    20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.

  • 11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.

  • 9Som en sky svinner og blir borte, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.

  • 8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.

  • 2Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for der er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.

  • 15Det som var, er allerede; det som skal komme, har alt vært. Gud kaller fram igjen det som er forsvunnet.

  • 9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.

  • 12I sitt indre mener de at husene deres skal stå til evig tid, boligene fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.

  • 5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De får ikke mer lønn, for minnet om dem er glemt.

  • 10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.

  • 2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.

  • 23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.

  • 7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.