Salmenes bok 88:5
Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er blitt en mann uten kraft.
Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er blitt en mann uten kraft.
Fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd.
Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten kraft.
Frikjent blant de døde, lik de drepte som ligger i graven, dem du ikke mer kommer i hu, og som er avskåret fra din hånd.
Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke.
Fri blant de døde, lik de som er slått i hjel og ligger i graven, som du ikke lenger husker, for de er revet bort fra din hånd.
Jeg er fri blant de døde, som de drepte i graven, som du ikke lenger husker; de er kuttet av fra din hånd.
Jeg regnes blant dem som stiger ned i hulen; jeg er som en mann uten styrke.
Jeg regnes blant dem som stiger ned i graven; jeg er som en mann uten styrke,
Blandt de døde, som de som ligger drepte i graven, dem du ikke husker mer, og de er avskåret fra din hånd.
Fri blant de døde, lik de slagne som hviler i graven, som du ikke lenger husker; de er revet bort fra din hånd.
Blandt de døde, som de som ligger drepte i graven, dem du ikke husker mer, og de er avskåret fra din hånd.
Jeg regnes blant dem som stiger ned i graven, jeg er som en mann uten kraft.
I am counted among those who go down to the pit; I am like a man without strength.
Jeg er blitt regnet blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke.
Jeg agtes lige med dem, som fare ned i Hulen; jeg er som en Mand, (der haver) ingen Styrke.
Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom thou rememberest no more: and they are cut off from thy hand.
Fri blant de døde, som de som er drept og ligger i graven, som du ikke lenger husker; de er avskåret fra din hånd.
Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom you remember no more, and they are cut off from your hand.
Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom thou rememberest no more: and they are cut off from thy hand.
Adskilt blant de døde, som de drepte som ligger i graven, som du ikke lenger husker. De er avskåret fra din hånd.
Blant de døde - fri, som gjennomhulede i graven, de som du ikke lenger minnes, de er fastholdt av din hånd.
Kastet blant de døde, Som de drepte som ligger i graven, Som du ikke lenger husker, Og de er skilt fra din hånd.
Min sjel er blant de døde, som de i underverdenen, som du ikke lenger minnes; de er avskåret fra din omsorg.
Cast off among the dead, Like the slain that lie in the grave, Whom thou rememberest no more, And they are cut off from thy hand.
Free among the dead{H8801)}, like the slain that lie{H8802)} in the grave, whom thou rememberest{H8804)} no more: and they are cut off{H8738)} from thy hand.
Thou hast layed me in the lowest pytte, in ye darcknesse and in the depe.
Free among the dead, like the slaine lying in the graue, whome thou remembrest no more, and they are cut off from thine hand.
I am free among the dead: like such as beyng kylled lye in a graue, whom thou remembrest no more, and are cut away from thy hande.
Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom thou rememberest no more: and they are cut off from thy hand.
Set apart among the dead, Like the slain who lie in the grave, Whom you remember no more. They are cut off from your hand.
Among the dead -- free, As pierced ones lying in the grave, Whom Thou hast not remembered any more, Yea, they by Thy hand have been cut off.
Cast off among the dead, Like the slain that lie in the grave, Whom thou rememberest no more, And they are cut off from thy hand.
Cast off among the dead, Like the slain that lie in the grave, Whom thou rememberest no more, And they are cut off from thy hand.
My soul is among the dead, like those in the underworld, to whom you give no more thought; for they are cut off from your care.
set apart among the dead, like the slain who lie in the grave, whom you remember no more. They are cut off from your hand.
adrift among the dead, like corpses lying in the grave, whom you remember no more, and who are cut off from your power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.
4For min sjel er mettet med ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.
6Jeg er fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd.
19Men du er kastet bort, borte fra din grav, som en foraktet kvist, kledd i de drepte, dem som er gjennomboret av sverd, de som går ned til steinene i gropen, lik et nedtråkket lik.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri i evighet skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
5Vend om, Herre, berg mitt liv! Frels meg for din miskunns skyld.
6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.
14Døde lever ikke, dødningene reiser seg ikke; derfor har du hjemsøkt og utryddet dem og utslettet alt minne om dem.
3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.
18For dødsriket priser deg ikke, døden lovsynger deg ikke; de som går ned i graven, håper ikke på din trofasthet.
10Øyet mitt tæres av nød; jeg roper til deg, HERRE, hele dagen, jeg strekker hendene ut mot deg.
11Vil du gjøre under for de døde? Kan de dødes skygger reise seg og prise deg? Sela.
12Blir din miskunn fortalt i graven, din trofasthet i Avgrunnen?
12For alle mine fiender er jeg til spott, for naboene enda mer, en redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter unna.
8Din vrede hviler tungt over meg; du har plaget meg med alle dine bølger. Sela.
3Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
12Slik legger et menneske seg og står ikke opp. Før himmelen forgår, våkner de ikke, og de blir ikke vekket opp fra sin søvn.
13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!
10Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De får ikke mer lønn, for minnet om dem er glemt.
53De satte en stopper for mitt liv i brønnen, og de kastet stein på meg.
54Vannet gikk over hodet på meg; jeg sa: Jeg er avskåret.
15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
14Men jeg roper til deg, HERRE; om morgenen kommer min bønn deg i møte.
15Hvorfor, HERRE, støter du meg bort og skjuler ditt ansikt for meg?
16Jeg er elendig og døende fra ungdommen av; jeg har båret dine redsler, jeg er rådløs.
5Dødens rep omsluttet meg, ødeleggelsens strømmer skremte meg.
5Jeg sa: Nå er jeg drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen skue mot ditt hellige tempel.
6Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.
8Til graven skal de føre deg ned, og du skal dø som en drept i havets dyp.
7Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.
17Også de gikk med ham ned til dødsriket, til dem som ble drept med sverd – de som var hans styrke, de som bodde i hans skygge blant folkene.
20da vil jeg føre deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folket fra gammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, i urgamle ruiner, sammen med dem som går ned i graven, for at du ikke skal bli bebodd. Jeg vil gi pryd i de levendes land.
21De mektige heltene skal tale til ham fra dødsrikets dyp, sammen med hjelperne hans: De er gått ned, de ligger der, de uomskårne, de som er drept med sverd.
5Dødningene skjelver under vannene, og de som bor i dem.
23Gravene deres er lagt i gravens dypeste deler, og hans hær ligger rundt hans grav. Alle er drepte, falt for sverdet, de som spredte redsel i de levendes land.
16Skal det gå ned til dødsrikets stenger? Finner vi sammen hvile i støvet?
17De døde priser ikke Herren, heller ikke noen av dem som går ned i dødsrikets stillhet.
48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker så forgjeves?
14Den fangne, bøyd ned, blir snart løst; han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle brød.
9Dødsriket der nede er i opprør for din skyld, for å møte deg når du kommer. Det vekker opp skyggene, de dødes ånder, jordens mektige; det reiser alle folkenes konger fra tronene.
10Alle tar til orde og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.
6Dødsrikets bånd omga meg, dødens snarer kom imot meg.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
15Men til dødsriket blir du styrtet, ned i den innerste gropen.
14Slik er deres vei: dårskap er den for dem. Likevel finner de som kommer etter dem, behag i det de sier. Sela.
9Som en sky svinner og blir borte, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.
17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.
9Min sjel holder seg til deg, din høyre hånd støtter meg.
12Min bolig er tatt ned og flyttet bort fra meg som en hyrdes telt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg løs fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.