Jobs bok 31:34

Norsk lingvistic Aug 2025

fordi jeg var redd for den store folkemengden og klaners forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 23:2 : 2 Du skal ikke følge de mange til det onde; du skal heller ikke vitne i en sak slik at du bøyer retten ved å følge de mange.
  • 2 Mos 32:27 : 27 Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Hver mann spenne sverdet ved hoften! Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin nærmeste.»
  • 4 Mos 25:14-15 : 14 Navnet på den israelittiske mannen som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen, var Simri, sønn av Salu, høvding for en farsætt hos simeonittene. 15 Navnet på den midjanittiske kvinnen som ble drept, var Kosbi, datter av Sur; han var overhode for en klan i Midjan.
  • Neh 5:7 : 7 Jeg rådførte meg med meg selv og gikk i rette med stormennene og embetsmennene og sa til dem: «Dere krever renter av hver og en av sin bror!» Så sammenkalte jeg en stor forsamling mot dem.
  • Neh 13:4-8 : 4 Før dette var presten Eljasjib, som hadde ansvaret for kamrene i vår Guds hus, i slekt med Tobia. 5 Han hadde innredet et stort rom for ham. Tidligere pleide de å legge grødeofferet, røkelsen, karene og tienden av kornet, den nye vinen og oljen der – det som var fastsatt for levittene, sangerne og dørvokterne – og offergaven til prestene. 6 Mens alt dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem. For i det trettitoende året til Artaxerxes, Babylons konge, hadde jeg kommet til kongen, og ved slutten av noen dager fikk jeg tillatelse av kongen. 7 Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus. 8 Dette mislikte jeg svært, og jeg kastet alt inventaret fra Tobias hus ut av rommet.
  • Neh 13:28 : 28 En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Jeg drev ham bort fra meg.
  • Est 4:11 : 11 Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
  • Est 4:14 : 14 For hvis du tier nå, vil lettelse og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne at du har nådd fram til dronningverdigheten?
  • Job 22:8 : 8 Den mektige eide landet, og den høyt aktede fikk bo der.
  • Job 34:19 : 19 Han er ikke partisk mot fyrster og tar ikke mer hensyn til den rike enn til den fattige; for alle er de hans henders verk.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Redd dem som tas bort til døden, og dem som vakler til slakten — vil du holde deg tilbake? 12 Sier du: «Se, vi visste ikke dette», skulle ikke han som veier hjertene, forstå? Han som vokter din sjel, vet han ikke? Han gjengjelder hver og en etter hans gjerning.
  • Ordsp 29:25 : 25 Frykt for mennesker blir en snare, men den som stoler på Herren, blir satt i sikkerhet.
  • Jer 38:4-5 : 4 Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.» 5 Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
  • Jer 38:16 : 16 Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»
  • Jer 38:19 : 19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
  • Amos 5:11-13 : 11 Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornskatt fra ham, har dere bygd hus av huggen stein, men dere får ikke bo i dem; dere har plantet herlige vinmarker, men dere skal ikke drikke vinen fra dem. 12 For jeg vet at overtredelsene deres er mange og syndene deres store – dere som undertrykker den rettferdige, tar bestikkelser og bøyer retten for de fattige i porten. 13 Derfor tier den kloke i denne tid, for tiden er ond.
  • Mika 7:3 : 3 Hendene er flinke til å gjøre det onde. Fyrsten krever, dommeren tar imot bestikkelser, den mektige taler ut sitt onde begjær; slik fletter de det sammen.
  • Matt 27:20-26 : 20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus drept. 21 Stattholderen tok til orde og sa til dem: 'Hvilken av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte: 'Barabbas.' 22 Pilatus sa til dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?' Alle sa: 'Korsfest ham!' 23 Han spurte: 'Hva ondt har han da gjort?' Men de ropte bare enda høyere: 'Korsfest ham!' 24 Da Pilatus så at det ikke førte til noe, men at det heller ble opptøyer, tok han vann, vasket hendene foran folket og sa: 'Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette får dere svare for.' 25 Og hele folket svarte: 'La blodet hans komme over oss og over våre barn!' 26 Da løslot han Barabbas for dem, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 33Har jeg skjult mine overtredelser som mennesker gjør, ved å gjemme min skyld i mitt bryst,

  • 77%

    34La ham ta staven sin fra meg, og la hans redsel ikke skremme meg.

    35Da vil jeg tale uten å frykte ham; for slik er det ikke med meg.

  • 23For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde.

  • 28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

  • 74%

    25For det jeg fryktet, har kommet over meg; det jeg gruet for, har rammet meg.

    26Jeg fikk ikke ro, ikke fred, jeg fikk ingen hvile; så kom uro.

  • 74%

    15Derfor skremmes jeg for hans ansikt; når jeg grunner på det, frykter jeg for ham.

    16Gud har gjort hjertet mitt svakt; Den Allmektige har forferdet meg.

    17For jeg er ikke blitt utslettet av mørket, enda mulmet har dekket ansiktet mitt.

  • 74%

    1Til korlederen. Til Jedutun. En salme av David.

    2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge en gudløs står meg imot.

  • 73%

    19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.

    20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg; så skal jeg ikke gjemme meg for deg.

    21Hold din hånd borte fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.

  • 35Å, om noen ville høre meg! Se, min underskrift! Må Den Allmektige svare meg. Min anklager har skrevet en bokrull.

  • 11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 13Jeg er glemt fra hjertet som en død; jeg er blitt som et knust kar.

  • 10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»

  • 10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 71%

    31For til Gud sies det: «Jeg har båret min skyld; jeg vil ikke gjøre mer ondt.»

    32Det jeg ikke ser, lær meg; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.

  • 15Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.

  • 27Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette.

  • 28Mørkkledt vandrer jeg omkring, uten sol; jeg står fram i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 3For da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring dagen lang.

  • 71%

    13De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler ødeleggelse. Hele dagen planlegger de svik.

    14Men jeg er som en døv som ikke hører, som en stum som ikke åpner munnen.

  • 71%

    13Vær stille for meg, så vil jeg tale; la så komme over meg hva som vil.

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge mitt liv i hånden?

  • 4Hjertet mitt virrer, skrekk slår meg. Skumringen som var min lyst, er blitt til redsel for meg.

  • 71%

    13Om jeg har avvist retten til min slave og min slavekvinne når de hadde sak mot meg,

    14hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han gransker, hva skal jeg svare ham?

  • 5Mitt hjerte vrir seg i meg, dødens redsler har falt over meg.

  • 3"Hvem er det som formørker din plan med uforstand?" Slik har jeg talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underfullt for meg, og som jeg ikke skjønte.

  • 14Han har ikke rettet ord mot meg; jeg vil ikke svare ham med deres ord.

  • 6Når jeg minnes det, blir jeg forferdet, og en skjelving griper kroppen min.

  • 31Gi akt, Job, hør på meg; ti stille, så skal jeg tale.

  • 20Skal det fortelles ham at jeg vil tale? Skulle et menneske ønske å bli oppslukt?

  • 37Jeg ville gjøre rede for tallet på mine skritt; jeg ville nærme meg ham som en fyrste.

  • 16For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil svare meg, Herre, min Gud.

  • 4Du bryter til og med gudsfrykt og holder bønnen tilbake for Gud.

  • 30Jeg lot ikke min munn synde ved å be om forbannelse over hans liv.

  • 29Når han gir stillhet, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Det gjelder like fullt et folk som et menneske,

  • 14kom frykt over meg og skjelving, og alle mine knokler skalv.

  • 69%

    27og hjertet mitt i hemmelighet ble lokket, og min hånd kysset min munn,

    28også det ville være en straffbar synd, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.

  • 4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 5Jeg lener øret til et ordtak; til harpespill vil jeg åpne min gåte.

  • 16Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.