Jobs bok 30:29

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg er blitt en bror til sjakaler og en venn av strutser.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 1:8 : 8 Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.
  • Sal 102:6 : 6 Av mine sukk kleber knoklene til huden.
  • Jes 13:21-22 : 21 Der skal ørkendyrene legge seg, husene fylles av ugler; der skal strutsehunner bo, og villgeiter danse der. 22 Ørkendyr skal ule i borgene, og sjakaler i lystpalassene. Hennes tid er nær til å komme, og hennes dager blir ikke forlenget.
  • Jes 38:14 : 14 Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!
  • Job 17:14 : 14 Til graven sier jeg: «Du er min far», og til makken: «Min mor og min søster.»
  • Sal 44:19 : 19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
  • Mal 1:3 : 3 men Esau hatet jeg. Jeg gjorde fjellene hans til ødemark, og hans eiendom gav jeg til ørkenens sjakaler.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    30Huden min har svartnet på meg, og knoklene mine brenner av feber.

    31Min lyre er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens lyd.

  • 28Mørkkledt vandrer jeg omkring, uten sol; jeg står fram i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 75%

    6Av mine sukk kleber knoklene til huden.

    7Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er blitt som en ugle blant ruinene.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 9Men nå er jeg deres spottesang, jeg er blitt et ordtak for dem.

  • 69%

    13I palassene skyter det opp torner, i festningsverkene nesle og tistel. Den blir til hi for sjakaler, til boplass for strutser.

    14Ørkendyr møter villdyr, geitebukker roper til hverandre. Ja, der har nattvesenet ro og finner seg et hvilested.

    15Der bygger pilslangen rede, legger egg, klekker dem og ruger i skyggen. Ja, der samles gribbene, hver med sin make.

  • 8Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.

  • 68%

    11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

    12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?

  • 1Men nå ler de av meg, de som er yngre enn jeg, dem hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene ved min buskap.

  • 20Villdyrene skal ære meg, sjakaler og strutser, for jeg gir vann i ørkenen, elver i ødemarken, så mitt folk, min utvalgte, kan få drikke.

  • 13Mange okser omringer meg, Basans sterke omkranser meg.

  • 68%

    13Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg.

    14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!

  • 67%

    15Struts, natthauk, måke og hauk etter sitt slag.

    16Kattugle, hubro og slørugle.

    17Pelikan, åtselgribb og skarv.

  • 67%

    8Min arvelodd er blitt for meg som en løve i skogen; den har brølt mot meg, derfor hater jeg den.

    9Er min arvelodd en flekket rovfugl for meg? Rovfugler omringer den fra alle kanter. Kom, samle alle markens dyr, før dem hit til å ete.

  • 67%

    16strutsen, natthauken, måken og hauken etter sitt slag,

    17den lille ugla, skarven og den store ugla,

  • 19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.

  • 13Mine brødre har han drevet langt bort fra meg; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.

  • 11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 40Om dagen fortæret heten meg, og kulden om natten; søvnen flyktet fra øynene mine.

  • 10Som en bjørn ligger han på lur for meg, som en løve i skjul.

  • 14Til graven sier jeg: «Du er min far», og til makken: «Min mor og min søster.»

  • 15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.

  • 66%

    18Til og med barn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.

    19Alle i min fortrolige krets avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

    20Knoklene mine klistrer seg til hud og kjøtt; bare med huden rundt tennene slapp jeg unna.

  • 18Jeg sa: I mitt rede skal jeg dø, og dagene mine skal bli mange som sanden.

  • 7Mellom busker brøler de; under brennesler hoper de seg sammen.

  • 4Han sender fra himmelen og frelser meg, han gjør til skamme dem som jager meg. Sela. Gud sender sin miskunn og sin trofasthet.

  • 3Slik er måneder av tomhet tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.

  • 13Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?

  • 22Ørkendyr skal ule i borgene, og sjakaler i lystpalassene. Hennes tid er nær til å komme, og hennes dager blir ikke forlenget.

  • 66%

    2Å, om jeg var som i fordums måneder, som i de dagene da Gud voktet meg!

    3da hans lampe skinte over hodet mitt, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket.

    4slik jeg var i min ungdoms dager, da Guds fortrolighet var over mitt telt.

  • 11Jeg gråt og fastet; det ble til spott for meg.

  • 6Han har gjort meg til et ordtak blant folkene; jeg er blitt en som de spytter i ansiktet.

  • 11Pelikan og pinnsvin skal ta den i eie, ugle og ravn skal bo der. Han spenner over den tomhetens målesnor og ødeleggelsens lodd.

  • 14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge mitt liv i hånden?

  • 32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan gå sammen for retten.

  • 11Hans vrede er tent mot meg, han regner meg som en av sine fiender.